Redigerer Sigurd Hallvardsson (avsnitt)

== Hærfører for Håkon Herdebrei ==
Etter kong Øystein Haraldssons død i [[1157]], tok flokken som hadde fulgt ham, Håkon Herdebrei, da ti år gammel, til konge. Sigurd Hallvardsson var en av lederne for denne flokken.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 1</ref> Det ble flere spredte kamper mellom Håkon Herdebreis parti og Inge Krokryggs parti. Sistnevnte var egentlig militært overlegen, men krangel mellom Inges hærførere Gregorius Dagsson og Erling Skakke i [[1160]], gjorde at Håkons parti slapp unna et slag.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 12</ref> Sigurd og Håkon flyktet til [[Ranrike]], men Inges menn kom etter og forsøkte å brenne ned gården de bodde på. Håkon og Sigurd kom seg unna, men brente selv ned en gård og hogg ned flere mann, og tok med seg Gregorius' fem år gamle nevø som gissel.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 13</ref> Da Gregorius hørte dette, satte han etter Håkon og Sigurd og mennene deres, men ble drept.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 14</ref>
I [[1161]] ble Håkon Herdebrei kongehyllet i [[Trondheim]], og her gav han Sigurd [[Jarl|jarlsnavn]]. Samme år ble det rustet til kamp mellom Håkons menn og lendmannspartiet med Erling Skakke og sønnen Magnus i [[Tønsberg]], men Sigurd var ikke med, og dermed flyktet resten av flokken hans med kongen. [[Snorre Sturlason|Snorre]] gjengir et [[kvad]] av [[Torbjørn Skakkeskald]] om denne hendelsen:<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 3</ref> 
<poem>
''Ånund sa han ville''
''ikke prøve slaget''
''før Sigurd jarl kom med''
''fra sør med huskarflokken''

''Fort fór gjæve menn''
''til Magnus opp i stretet,''
''men haukene til Håkon''
''hardt skyndte seg unna''
</poem>

I 1162 falt Håkon i [[slaget ved Sekken]]. Svært mange av mennene hans falt. Sigurd var en av de få som greide å flykte.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 7-8</ref>