Redigerer Sigmund Skard (avsnitt)

== Virke ==
Da den tyske invasjonen kom i 1940, flyktet familien via Sovjet og Japan til USA og bodde i Washington DC under hele den andre verdenskrigen. Skard arbeidet ved Kongressbiblioteket og var rådgiver for norske saker i Office of War Information, OWI, samtidig som han reiste rundt og holdt foredrag for å fremme Norges sak. 

Familien kom tilbake til Norge etter krigen og flyttet inn i villaen «Karistua» på [[Lysaker]] i Bærum sammen med Skards svigerforeldre. Sigmund Skard ble utnevnt til første professor i amerikansk litteratur i Norden ved Universitetet i Oslo, mens Åse ble dosent i psykologi. I "Karistua" ble det etablert en uvanlig storfamilie, der Sigmund og Åse tok seg av barn og gamle i mange år og var samtidig gjestfrie verter for familie og venner, studenter og kolleger fra ulike miljø og mange land. De var begge radikale kulturpersonligheter og feminister og mente begge foreldre skulle være yrkesaktive og delta i barneoppdragelsen. Sigmund brukte mer oppmerksomhet og kraft sammen med barna enn fedre flest på den tiden med omsorg og stell, lek og litteratur. Hovedansvaret for organiseringen av husholdet og det praktiske arbeidet falt likevel på Åse. <ref>{{Kilde bok|tittel=Liv laga, ei minnebok 1905-1940 og Fulle hender, ei minnebok 1940-1985|etternavn=Skard|fornavn=Åse Gruda|utgiver=Gyldendal, 1985 og 1986|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Skard måtte kjempe for et Amerika-studium ved universitetet, ikke bare et engelsk-studium samlet om britisk språk og litteratur. Han skrev om amerikansk litteratur, holdt fengslende forelesninger og oversatte tekster fra engelsk. I 1954 etablerte han European Association for American Studies og reiste både i Europa og fjernere land for å fremme studiet av Amerika ved høyere læreinstitusjoner. I Norge ble han styreformann for Universitetets Internasjonale Sommerskole. Han engasjerte han seg i målpolitikken, ble viseformann i [[Noregs Mållag]] og styreformann i [[Det Norske Samlaget]]. Han ga ut en rekke diktsamlinger og gjendiktninger fra ulike språkområder. I 1965 fikk han Bastianprisen (sammen med Henrik Rytter) for oversettelsen av [[Dante Alighieri|Dante]] til nynorsk og i 1966 Sunnmørsprisen for diktsamlinga ''Haustraun''. I 1968 fikk han som første oversetter Norsk Kulturråds oversetterpris. I 1970 fikk Skard også Gyldendals legat. Etter han gikk av med pensjon, publiserte han innpå 20 bøker, en stor del selvbiografiske tekster og minnebøker om den nære familien.

Fra 1946 var Skard medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var æresdoktor ved [[University of Pennsylvania]] og universitetet i Vest-Berlin. I 1983 fikk han [[Melsom-prisen]] og mottok samme år [[Norsk kulturråds ærespris|Norsk Kulturråds ærespris]]. I 1992 fikk Skard hedersprisen under utdelingen av [[Brageprisen]].