Redigerer Sigmund Freud (avsnitt)

=== Eksil i Storbritannia ===
Etter [[Tysklands historie (1933-1945)|Tysklands]] ''[[Anschluss]]'' ble Freud og hans familie truet og trakkassert av [[Gestapo]], blant annet stjal nazistene noen av Freuds penger og forlagshuset han drev ble satt under administrasjon. Få dager etter Anschluss ble Anna Freud tatt med til Gestapos hovedkontor og forhørt. En eldre mann ble banket opp av nazistene da han ble tatt for å være Freud. Freud vegret seg mot å forlate Wien. Ernest Jones kom fra London og Marie Bonaparte kom fra Frankrike for å bistå. Italias ambassadør til Østerrike talte Freuds sak på grunn av den italienske psykoanalytikeren Edoardo Weiss' innflytelse på [[Benito Mussolini|Mussolini]]. Freud reiste fra [[Østerrike]] med sin familie med finansiell hjelp fra sin pasient og venn, [[prinsesse]] [[Marie Bonaparte]], [[Ernest Jones|Ernst Jones]] og USAs ambassadør William Bullock. [[4. juni]] [[1938]] fikk de tillatelse til å forlate Østerrike og reise til [[Frankrike]]. Martha Freud, Minna (Marthas søster), Mathilde Freud med ektemann, Martin Freud (med kone og to barn), Ernst Halberstadt, Anna Freud, legen Josephine Stross og hushjelpen Paula Fichte var med i reisefølget.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Anna Freud and the Holocaust: Mourning and survival guilt|publikasjon=The International Journal of Psychoanalysis|doi=10.1111/1745-8315.12250|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1111/1745-8315.12250|dato=desember 2014|fornavn=John J.|etternavn=Hartman|serie=|språk=en|bind=95|hefte=6|sider=1183–1210|issn=0020-7578|besøksdato=2023-11-12}}</ref> 

De trengte innreisetillatelse til Storbritannia som var nølende med å ta i mot jødiske flyktninger fra kontinentet. Jones fikk i mars 1938 i stand en avtale med britiske myndigheter om innreise for 18 voksne og 6 barn. De måtte betale avgift til nazi-regimet for å forlate Østerrike. Freuds samling av antikviteter ble tatt med etter at Marie Bonaparte betalte en avgift basert på verdsetting (som i realiteten var satt altfor lavt). Freud-familien hadde penger plassert utenlands og dersom gestapo hadde oppdaget dette ville de neppe fått utreise. Nazisten Anton Sauerwald som administrerte forlagshuset informerte ikke gestapo om Freuds pengebeholdning og medvirket til at Freud-familien kom seg ut. Sauerwald tok seg av Freuds søstre inntil han ble innkalt til militærtjeneste.<ref name=":3" /> 

Fra [[Paris]] dro de til [[Hampstead]] i [[London]], hvor de bodde i 20 Maresfield Gardens (i dag [[Freud Museum]]). Før han forlot sitt hjem i Berggasse 19, som lå i byen han hadde bodd i siden sin tidligste ungdom, forlangte nasjonalsosialistene hans underskrift på en erklæring om at han var blitt utmerket behandlet. Freud signerte og føyde til én setning: «Hermed gir jeg [[Gestapo]] mine beste anbefalinger.»<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 256), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Fire av Freuds søstre, Adolphine (Dolfi, død 80 år gammel i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]]), Marie (Mitzi, død 81 år i [[Treblinka]]), Regine (Rosa, død 82 år i Treblinka) og Pauline (Pauli, død 79 år i Treblinka), ble værende i Wien og døde i 1942 under [[holocaust]]. Det er uklart hvorfor søstrene ikke forlot Østerrike. Anna Freud fikk kjennskapt til tantenes skjebne i 1946 via [[Røde Kors]]. Etter Krystallnatten forsøkte Freud med Marie Bonapartes hjelp på nytt å få utreisevisum for søstrene. Freuds bror Alexander flyktet sammen med sin kone via Sveits til Canada der han døde i 1943. Søsteren Anna (død 1955) utvandret til USA i 1892 da hun giftet seg med Ely Bernays.<ref name=":3" /> 

Freuds lengsel etter anerkjennelse som en betydelig vitenskapsmann, ble delvis realisert i England i [[1938]] da to sekretærer fra the [[Royal Society]] ba ham signere selskapets bok. Sigmund Freud skrev til sin venn Arnold Zweig: «De la igjen en faksimile av boken, og hadde du vært her, skulle jeg vist deg navnetrekkene fra [[Isaac Newton|I. Newton]] til [[Charles Darwin]]. Godt selskap!»