Redigerer Sextus Julius Africanus (avsnitt)

== Skrifter == 
Julius Africanus skrev en verdenshistorie, ''Chronographiai'' (Χpοvοyραφίαι, «Kronologien»), i fem bøker, fra Skapelsen og fram til året 221 e.Kr. som dekket ved beregning 5723 år. Han kalkulerte perioden mellom Skapelsen og Jesus Kristus til det runde tallet 5500 år, noe som plasserte Inkarnasjon til den første dagen av 5501 [[Anno Mundi]] (moderne tidsregning 25. mars 1 f.Kr.), i henhold til Venance Grumels ''La Chronologie'' (1958). Denne metoden med beregning førte til flere områder for Skapelsen ble benyttet av greske skribenter i østlige [[Middelhavet]] og som alle plasserte Skapelsen innenfor et tiår av 5500 f.Kr.

Hans historie, som hadde en [[Apologetikk|apologetisk]] mål, er ikke lenger bevart, men rikelige utdrag fra den har blitt funnet i [[Eusebius av Cæsarea]]s ''Chronicon'' som benyttet den i omfattende grad da han satte sammen episkopale lister. Det er også fragmenter hos [[Georgios Synkellos]], [[Georgios Kedrenos]] og i ''[[Den aleksandrinske krønike]]''. Eusebius gir en del utdrag fra den i sitt brev til en Aristides,<ref>Chisholm (1911), siterer: ''Hist. Ecc''. i. 7; vi. 31</ref> hvor han forsøker å forsone de åpenbare uoverensstemmelse mellom [[Evangeliet etter Matteus|Matteusevangeliet]] og [[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]] i [[Det nye testamente]] i henhold til Jesu [[genealogi]] med en referanse til den [[Jødedom|jødiske]] lov om [[levirat]]ekteskap (som pliktet en mann å gifte seg med enken til sin avdøde bror om sistnevnte døde uten avkom). Julius enkle brev til [[Origenes]] hvor han bekjempet autoriteten til deler av [[Daniels bok]] i [[Det gamle testamente]] som forteller historien om [[Susanna i badet]], og Origenes ordlange og ukritiske svar, er begge bevart.<ref>Chisholm (1911).</ref>

Tilskrivelsen til Africanus av et [[encyklopedi]]sk verk kalt ''Kestoi'' (Κέστος, «utbrodert»), som behandler [[jordbruk]], [[naturhistorie]], militær vitenskap, og lignende, har blitt bestridt i henhold til dens sekulære og ofte godtroende vesen. Den tyske kirkehistorikeren [[August Neander]] foreslo at det var skrevet av en yngre Julius Africanus før han hadde hengitt seg selv til religiøse emner. Et fragment av ''Kestoi'' ble funnet [[Oxyrhynchus papyri]].<ref>Chisholm (1911), siterer: Grenfell and Hunt, iii. 36 ff.</ref> I henhold til [[New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge]], som først ble utgitt på midten av [[1800-tallet]] og siden kom i flere reviderte utgivelser, er ''Kestoi'' et verk som «synes å ha hatt til hensikt å være en form for encyklopedi av materielle vitenskaper med beslektete matematiske og tekniske grener, om hvor forfatterskapet til Julius har blitt betvilt. Blant de delene som er publisert er seksjoner om jordbruk, liturgiologi, taktikk, og medisin (inkludert veterinærpraksis).»