Redigerer Settemaskin (avsnitt)

== De tidligste forsøkene ==
De tidligste forsøkene på å konstruere en fungerende settemaskin tok utgangspunkt i prosessen for setting og avlegging av håndsats og forsøkte å gjenskape denne ved hjelp av maskiner. Det store problemet var for de fleste ikke selve settingen, men avleggingen. Videre var det også for de tidlige pionerene vanskelig å få til utslutning av linjene.

Den første settmaskinen ble konstruert av [[ingeniør]]en Wiliam Church i 1822. Den var kun en settemaskin og kunne ikke legge av satsen. Den brukte satsen ble smeltet om.

Den neste ''Pianotype'' som ble prøvet ut i tre trykkerier i [[Paris]] var blitt konstruert av James Hadden Young og Adrian Delcambre i 1840. Denne maskinen kunne både sette og legge av, men krevet en betjening på syv personer og var lite regningssvarende. Senere utvikling fikk betjeningen ned i tre personer uten at dette hjalp.

Et vendepunkt i utviklingen av settemaskiner stod dansken Christian Sørensen for da han konstruerte sin ''Tacheotyp'' settemaskin i 1849.På verdensutstillingen i Paris 1855 fikk Sørensen gullmedalje for sin konstruksjon. Det ble bygget to eksemplarer av Sørensens settemaskin, som for en tid ble brukt i produksjonen i avisen ''Fædrelandet'' i København. Den andre ble stilt ut på verdensutstillingen. Forsøk på å få denne maskinen inn på et trykkeri i Paris slo feil, blant annet fordi typografene truet med streik.

William Mitchell fikk i 1853 amerikansk [[Patentering|patent]] på en settemaskin som i 1860-årene ble brukt i noen engelske trykkerier.

Robert Hattersley konstruerer en settemaskin som 6. april 1859 blir tatt i bruk i trykkeriet ''Bradbury & Evans'' i [[London]]. I 1871 konstruerer han også en avleggermaskin. Hattersleys settemaskin blir tatt i bruk i en del engelske trykkerier og senere på kontinentet.
[[Fil:Thorne dm.JPG|thumb|357x357px|Thorne settemaskin fra ca 1890, står i Deutsches Museum, München]]
Charles Kastenbein får i 1879 engelsk patent på en settemaskin som blir på markedet i over 20 år. I 1871 ble den første Kastenbeinmaskinen tatt i bruk av ''[[The Times]]'' i London, senere hadde avisen tilsammen 25 slike maskiner som var i bruk frem til 1908. Kastenbeins settemaskin ble tatt i bruk i USA, Frankrike, England, Belgia, Østerrike, Danmark og Tyskland. Trykkeriet ''C. Ferslov'' i København bestilte i 1881 ti settemaskiner og 17 avleggermaskiner. Kastenbeinermaskinen krever en bemanning på fire, og for å få lønnsomhet i dette benytter Ferslow seg av piker i stedet for utlærte [[typograf]]er. Det samme gjorde avisen ''Dresdener Nachrichten,'' som i årene 1882 til 1900 hadde fem settemaskiner og ni avleggermaskiner i drift.