Redigerer Setning (grammatikk) (avsnitt)

==Sidestilling, tilføyning eller bøyning==
Den tredje inndelingen av språkene er den eldste, som ble utformet allerede innen midten av det [[19. århundre]]. Her konstaterer man at noen språk i prinsippet lar hvert ord svare til ett setningsledd og generelt utelater bøyningsparadigmer. De kalles isolerende, og noen eksempler på dette er [[kinesisk]] og [[vietnamesisk]]. Omvendt er språk som uttrykker syntaktiske markeringer ved brug av affikser, som settes på en rot, således at affikserne uttrykker særlige nyanser (modus, tempus, aspekt el. annet) av rotordet. Disse språk kalles agglutinerende, og typiske eksempler er [[tyrkisk]] og [[japansk]]. Så er det de språkene som markerer syntaksen både ved hjelp av endringer i ordenes rot og ved hjelp av betydningsbærende endelser. Disse språk kalles flekterende, og [[arabisk]] eller [[gresk]] er gode eksempler. Til slutt finnes det språk som kan bygge så mange endelser på kjerneordenes rot, at setningen erstattes av ett langt, sammensatt ord. De språkene kaller man polysyntetiske, og [[grønlandsk]] er et klassisk eksempel.