Redigerer Serk (avsnitt)

===Betegnelse===
«Serk» ble skrevet ''serkr'' på [[norrønt]] og ''sierc'' på [[gammelengelsk]]. Ordet kan være lånt fra [[romansk]] og er kanskje avledet av de [[latin]]ske ordene ''siericum'' og ''serica'' som betyr «(plagg av) [[silke]]».<ref name="ods"/>

Betegnelsen blir oftest brukt om historiske hverdagsplagg, først og fremst [[undertøy]] og [[nattøy]] i [[vikingtida]], middelalderen og framover til tidlig på 1900-tallet. Utenpå serken har en tidvis båret en kortere overkjortel som ble kalt [[blæja]]. I fransk overklassemote kom en lengre, trang variant av ytterplagget som ble kalt [[bliaud]].<ref name="salmonsens">[https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0387.html Om middelalderkjortler  i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1917)]</ref>

På [[dansk]] og i eldre norsk har ''særk'' dessuten blant annet betegnet «[[skjorte]]liknende kledningsstykke for menn (eller begge kjønn)», «[[likskjorte]]» og «hvit [[kjortel|lerretskjortel]] brukt i gudstjeneste» (messeserk, korserk og [[Prestekjole|liknende]]).<ref name="ods">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Særk Oppslagsordet «særk» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref>

Fra begynnelsen av 1800-tallet brukte [[overklassen]] det [[fransk]]e ordet ''[[chemise]]'' (dannet fra latinsk ''camisia'', «skjorte»), mens vanlige folk beholdt navnet serk til omkring 1900.<ref name="Den store danske">[http://www.denstoredanske.dk/Livsstil%2c_sport_og_fritid/Beklædning_og_stil/Undertøj_og_strømper/særk Oppslagesordet «særk» i ''Den store danske'']</ref>

{|
|{{dobbeltbilde|left|Lazebnice2.jpg|125|Rembrandt Harmensz. van Rijn 060.jpg|180|Kvinne med [[badekvast]], [[holk|vannholk]] og lett, ermeløs serk (underkjole). Fra [[Wenzelbibelen]], et [[bøhmisk]] manuskript lagd for kong [[Wenzel av Det tysk-romerske rike|Wenzel]] på [[1390-tallet]].|«Kvinne som [[bad]]er i en bekk» malt av nederlenderen [[Rembrandt van Rijn]] i [[1654]]. Bildet viser partneren [[Hendrickje Stoffels]] i vid serk med store ermer.}}