Redigerer Serafer (avsnitt)

== Bibelens beskrivelse ==
Serafene nevnes flere steder i Bibelen:
* ''Jesajas bok 6:2'': «''Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende.''» Her minner serafene om den [[Mesopotamia|mesopotamiske]] Ningisjzida («det gode treets herre»), fruktbarhetsgud i slangeskikkelse og vernegud for kong [[Gudea]] av [[Lagasj]].<ref>[https://ferrebeekeeper.wordpress.com/2012/06/26/sumerian-double-helix-snake-god/ ''Sumerian double helix snake god]</ref>
* ''Jesajas bok'' 6:6: «''Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra [[alter]]et.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=ISA&chapter=6 Jes kap. 6]</ref>

Serafene beskrives i ''Jesajas bok'' 6:2 som himmelvesener med seks vinger. De vokter paradiset og Guds trone, og må dermed tilhøre englenes innerkrets. [[Kjerub]]ene ligner, men beskrives som utstyrt med bare ett par vinger.<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 259)</ref>

[[Esekiel]] beskriver «''fire levende skapninger''» rundt Guds trone. Det står lys om dem, «''som fakler så de ut. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom dem, det blinket og lynte av den''.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK&chapter=1 Esek kap. 1]</ref>

''Jesajas bok'' 6:3 forteller at «''serafer sto overfor'' [Gud]», og ropte «''Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet''.» Deres fremste oppgave er [[lovsang]]. Når ordet «hellig» står tre ganger, er det for å uttrykke det fullkomne. Mennesker er ikke hellige på den måten; [[hellighet]] er den guddommelige egenskapen som skiller Gud fra menneskene, slik det sies i [[Hoseas]] 11,9: «''For jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant dere.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=HOS&chapter=11 Hoseas 11,9]</ref> Serafenes tredobbelte «hellig» er opphavet til ''[[trisagion|trishagion]]'' i [[nattverd]]sliturgien vår.<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 259)</ref> I oldkirken ble ''trishagion'' iblant tolket som «en [[profeti]]» om [[treenigheten]].<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 261)</ref>