Redigerer Sentrifugalpumpe (avsnitt)

== Oppbygging og virkemåte ==
En sentrifugalpumpe består av en eller flere roterende [[impeller]]e, som er plassert inne i et stasjonært pumpehus. En [[Drivaksling|aksling]] går gjennom senter av impelleren, og ut gjennom pumpehuset. En motor er koblet til denne akslingen. Det er vanligst å ha bare én impeller, men flere impellere kan brukes i serie dersom man trenger høye utløpstrykk. På akslingen er det også en [[pakkboks]] (for tetning mellom pumpehus og omgivelser), og ett eller flere [[Kulelager|lagre]].<ref name="mcgraw">McGraw-Hill Encyclopedia of Science & Technology, 10th Edition, Volume 3, oppslagsord: Centrifugal Pump, ISBN 0-07-144143-3 (set)</ref>

[[Bilde:Centrifugal Pump no.png|400px|right]]

Innløpet til pumpa er i senter av impelleren, med rørinnføring midt i pumpehuset. Innløpet i en sentrifugalpumpe kalles ''sugeside''. Dette kan være et noe misvisende navn, da sentrifugalpumper normalt ikke kan suge inn væsker. For at sentrifugalpumpen skal fungere, trenger den et visst trykk i væsken på sugesiden. Dette trykket kalles [[NPSH]] (Net Pressure Suction Height). NPSH er et karakteristisk data som oppgis i pumpens [[spesifikasjon]]er.<ref>Arnvind S. Roald, Kjemiteknikk I, NTH, 1995</ref>

Impelleren består av en rekke krummede blader (skovler), og væsken som kommer inn i senter av impelleren slynges radielt ut mot pumpehusets periferi på grunn av [[sentrifugalkraft|sentrifugalkreftene]]. Det er en liten klaring mellom pumpehus og impeller, slik at denne kan rotere fritt.

Når væsken [[Akselerasjon |akselererer]] fra sentrum av impelleren og ut mot periferien, dannes det en sone med lavt trykk midt i impelleren. Dette kan forklares ut ifra [[Bernoullis prinsipp]]: når hastigheten øker må trykket minke. Når væsken forlater ytterkantene av impelleren, treffer den veggene i pumpehuset. Væsken mister da farten den hadde utover i radiell retning fra impelleren, og den [[kinetisk energi|kinetiske energien]] som ble tilført går nå over til trykk i væsken.<ref name="bachus">Larry Bachus and Antonio Custodio, Know and understand centrifugal pumps, Elsevier, 2003, ISBN 1856174093</ref>

Utløpet til pumpa, også kalt ''trykksiden'', er plassert på pumpehusets periferi. Det er vanligvis flenser på innløp og utløp i pumpa, for tilkobling mot rørsystemer.

Det er viktig at en sentrifugalpumpe alltid er væskefylt, da gassbobler i væsken kan føre til [[kavitasjon]] og alvorlige skader på pumpa. Dersom innløpstrykket (NPSH) er lavere enn væskens [[damptrykk]], kan dette føre til at væsken koker og danner gassbobler.

Sentrifugalpumpens ytelse (mengde og trykk) er først og fremst bestemt av impellerbladenes høyde og lengde, samt av impellerens rotasjonshastighet. Andre faktorer, så som antall impellerblader og stigning på bladene, spiller mindre rolle.<ref name="bachus" />