Redigerer Sennepsgass (avsnitt)

== Tysk angrep på Bari bidro til å finne en kur mot kreft ==
Den 2. desember 1943 gjennomførte tyske fly et overraskelsesangrep mot den allierte havnen i [[Bari]], [[Italia]]. Angrepet resulterte i senkingen av 17 skip og et betydelig antall omkomne, inkludert over tusen allierte soldater og flere hundre italienske sivile.<ref>{{Kilde www|url=https://www.history.com/articles/wwii-disaster-bari-mustard-gas|tittel=How a WWII Disaster—and Cover-up—Led to a Cancer Treatment Breakthrough|besøksdato=2025-05-14|dato=2020-08-12|fornavn=Jennet|etternavn=Conant|språk=en|verk=HISTORY}}</ref> Havnen var sterkt trafikkert med forsyningsskip, blant dem det amerikanske lasteskipet ''SS John Harvey'', som fraktet en hemmelig last av sennepsgass i strid med [[Genèvekonvensjonene|Geneveprotokollen]] av 1925.

Frakten var del av en alliert beredskap for mulig tysk bruk av kjemiske våpen, basert på erfaringer fra første verdenskrig. President [[Franklin D. Roosevelt]] hadde gitt tillatelse til å lagre slike våpen i Europa for eventuell gjengjeldelse. Informasjonen om gassen var imidlertid strengt gradert, og kaptein Elwin Knowles på ''John Harvey'' hadde ikke tillatelse til å informere lokale myndigheter om lastens natur.

Under angrepet ble ''John Harvey'' truffet, og sennepsgassen lekket ut i havnebassenget, der den blandet seg med olje og brennende drivstoff fra andre skip. Gassen fordamper langsomt, og kombinert med eksplosjonsrøyk førte dette til eksponering blant både soldater og redningsmannskaper, som ikke var informert om den kjemiske trusselen. Mange av de overlevende fikk alvorlige hudskader og luftveisproblemer. Av 628 registrerte skadde, døde 86 som følge av sennepsgassforgiftning, men de reelle tapstallene – særlig blant sivile – er antatt å være høyere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/history/bombing-and-breakthrough-180975505/|tittel=How a Chemical Weapons Disaster in WWII Led to a U.S. Cover-Up—and a New Cancer Treatment|besøksdato=2025-05-14|fornavn=Jennet|etternavn=Conant|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref>

Oberst Stewart F. Alexander, en amerikansk lege med kompetanse i [[kjemisk krigføring]], identifiserte sennepsgass som årsak. Hans rapport ble imidlertid hemmeligstemplet, og offisielle dokumenter omtale skadene som «brannsår». Etter hvert ble det offentlig kjent at sennepsgass hadde vært involvert.<ref name="faguet">{{cite book|last=Faguet|first=Guy B.|title=The War on Cancer|url=https://archive.org/details/waroncanceranato00fagu|url-access=limited|publisher=Springer|year=2005|page=[https://archive.org/details/waroncanceranato00fagu/page/n74 70]|isbn=1-4020-3618-3}}</ref>

Observasjoner fra ulykken bidro indirekte til utviklingen av moderne kreftbehandling. Sennepsgassens evne til å ødelegge raskt delende celler, som [[hvite blodceller]], var tidligere kjent, og det ble påvist at stoffet også kunne hemme vekst av svulster. Forsøk med sennepsgassderivater på kreftpasienter førte til utviklingen av de første cellegiftmedisinene etter krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amusingplanet.com/2022/04/how-german-air-raid-in-bari-helped.html|tittel=How a German Air Raid in Bari Helped Discover a Cure For Cancer|besøksdato=2025-05-14|språk=en|verk=www.amusingplanet.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://medicine.yale.edu/ycci/clinicaltrials/learnmore/tradition/chemotherapy/|tittel=Chemotherapy: From the Trenches of Warfare A Weapon to Fight Cancer|besøksdato=2025-05-14|språk=en|verk=medicine.yale.edu}}</ref>