Redigerer
Senmiddelalderen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historiske hendelser og politikk== ===Storbritannia=== [[Slaget ved Bannockburn]] i [[1314]] markerte slutten på Englands streben etter å få kontroll over [[Skottland]], og skottene ble deretter en sterk stat under [[Huset Stuart|Stuartene]]. Fra [[1337]] ble Englands oppmerksomhet rettet over kanalen mot Frankrike, bedre kjent som hundreårskrigen. [[Henrik V av England|Henrik V]]s seier i [[slaget ved Agincourt]] i [[1415]] banet veien for en kortvarig forening av de to kongedømmene, men hans sønn, Henrik VI, kuttet snart alle de tidligere båndene. Umiddelbart etter krigens slutt i [[1453]], begynte de dynastiske stridighetene i [[rosekrigene]] ([[1455]]–[[1485]]). Krigen endte med Henrik VIIs tiltredelse, og et sterkt, sentralisert [[Huset Tudor|Tudor]]-monarki. Mens Englands oppmerksomhet ble rettet andre steder, klarte Irland å tilordne seg uavhengighet under engelsk hegemoni. ===Skandinavia=== :''Hovedartikkel: [[Kalmarunionen]]'' Etter den mislykkede union mellom [[Sverige]] og [[Norge]] som varte fra [[1319]] til [[1365]], ble den hel-[[Skandinavia|Skandinaviske]] unionen, [[Kalmarunionen]] etablert i [[1397]]. Sverige var motvillig medlem i den dansk-dominerte unionen, og brøt endelig ut i [[1523]], etter [[Stockholms blodbad]] i [[1520]]. Men Norge forble et underordnet medlem helt til [[1814]]. Den norske kolonien på [[Grønland]] døde ut under mystiske omstendigheter i løpet av 1400-tallet. ===Vest- og Sentral-Europa=== [[Fil:Joan of Arc miniature graded.jpg|thumb|[[Jeanne d’Arc|Jeanne d'Arc]]<br />maleri fra tiden mellom 1450 og 1500]] Det franske Valoisdynastiet som etterfulgte Captetingerdynastiet i [[1328]], var fra starten av praktisk talt uten makt i sitt eget land, delvis på grunn av de engelske styrkene i hundreårskrigen, og delvis på grunn av det sterke hertugdømmet [[Burgund]]. [[Jeanne d’Arc|Jeanne d'Arc]] forandret krigens kurs i fransk favør, og under [[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]] ble Burgund underlagt den franske tronen. I Tyskland ble [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske riket]] overført til [[Huset Habsburg|habsburg]]erne i [[1438]], hvor makten forble til rikets oppløsning i [[1806]]. Riket forble, etter habsburgerne, fragmentert, og mye makt og innflytelse ble holdt av finansielle institusjoner, som [[hansaforbundet|hanseatene]] og familien [[Fugger]]. ===Øst-Europa=== [[Bysants|Det bysantinske riket]] hadde en lang tid dominert de sørlige delene av Øst-Europa når det gjaldt politikk og kultur. Ved rikets fall i [[1453]], hadde det nesten kollapset i skatteskyld til [[Det osmanske rike]]t, som var sentrert rundt byen [[Konstantinopel]] og noen få enklaver i [[Hellas]]. Fra 1453 kom det østeuropeiske området fullstendig under tyrkisk kontroll, hvor det forble helt til [[slaget ved Wien]] i [[1683]]. I nord var utviklingen stort sett sentrert rundt [[Litauen]], som senere skulle bli den polsk-litauiske union. Lenger øst ble [[Mongolene|Den gylne horde]] slått i [[slaget ved Kulikovo]] i [[1380]], som førte til at [[Storfyrstedømmet Moskva]] (forløperen til den russiske stat) ble opprettet, etter [[Kievriket]]s fall. [[Ivan III av Russland|Ivan III]], den store, la fundamentet for en russisk nasjonalstat mot slutten av 1400-tallet. ===Klima og landbruk=== Rundt 1300 sluttet [[den varme perioden i middelalderen]], og ble etterfulgt av [[den lille istid]]. Det kalde klimaet resulterte i et redusert landbruk, hungersnød, [[pest]] og krigføring. Det som satte størst preg på samfunnet var [[Den store hungersnøden 1315–1317|Den store hungersnøden]] mellom [[1315]] og [[1317]], [[svartedauden]] og [[hundreårskrigen]]. Etter som befolkningen i Europa hadde blitt halvert, ble det mer land for de som overlevde, og arbeidskraften ble dyrere. Forsøk fra landeiere på å redusere arbeidslønnen, som den engelske Arbeidsvedtekten av [[1351]], var dømt til å feile. Resultatet var slutten på livegenskapen over store deler av Vest-Europa. I Øst-Europa var det noen få store byer med et levedyktig [[borgerskap]] som fungerte som en motvekt mot de store godseierne, og disse borgerne klarte å tvinge allmuen inn i en enda mer undertrykkende pine. [[Fil:Danse_macabre_by_Michael_Wolgemut.png|thumb|Fra midten av 1300-tallet herjet [[svartedauden]] store deler av Europa. ''Dødsdansen'' av [[Hans Holbein den eldre]] (1491)]] ====Svartedauden==== ''Hovedartikkel: [[Svartedauden]]'' Italia ble rammet av pesten i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde. Pesten kom til Norge sommeren 1349, via et skip med korn fra England til Bergen. Minst en tredjedel av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60% av befolkningen i Europa, døde, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i epidemien. Ifølge enkelte norske historikere kom pesten til Oslo noen måneder før den kom til Bergen. Det skal ha vært et lite utbrudd høsten 1348, men dette ble stoppet av vinterkulden. Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var stavangerbispen som døde 7. januar 1350. ===Militær utvikling=== ''Hovedartikkel: [[Krigføring i middelalderen]]'' Gjennom slag som det ved [[Slaget ved Bannockburn|Bannockburn]] ([[1415]]) og ved [[Slaget ved Grandson|Grandson]] i [[1476]] ble det klart at den store militære æraen for [[Føydalisme|føydal]]-[[kavaleri]]et var over, og det skulle bli erstattet med et godt utstyrt [[infanteri]]. Engelskmennene hadde en stor fordel overfor franskmennene i hundreårskrigen på grunn av de svært effektive engelske [[langbue]]ne, opprinnelig en oppfinnelse fra [[Wales]]. I det lange løp bidro den militære utviklingen, sammen med økonomiske og politiske hensyn, til at leiesoldater var å foretrekke fremfor de føydalske troppene. [[Sveitsergarden]] var for eksempel svært ettertraktet. Oppfinnelsen av [[krutt]]et forandret krigføringen betydelig. Ikke gjennom håndvåpen, der de ikke skulle få betydning på en god stund, men som [[beleiring]]svåpen. [[Kanon]]ene skulle vise seg å være svært effektive i å rive ned slottsmurer, noe som betydde at den føydale godsherrens makt ikke lenger var absolutt. Begge disse utviklingene bidro til at det føydale systemet brøt sammen, og åpnet veien for en sterk, sentralisert [[nasjonalstat]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon