Redigerer Semjon Budjonnyj (avsnitt)

== Under den russiske borgerkrigen ==

[[Den russiske borgerkrigen]] brøt ut i 1918, og Budjonnyj organiserte en rød kavaleri-styrke i Don-regionen, som etterhvert ble til [[Første kavaleriarme]]. Denne armeen spilte en viktig rolle i bolsjevikenes seier i borgerkrigen da den drev den [[Den hvite armé|hvite]] general [[Anton Denikin]] tilbake fra [[Moskva]]. Budjonnyj sluttet seg til [[Sovjetunionens kommunistiske parti|kommunistpartiet]] i 1919, og fikk nære forbindelser til [[Josef Stalin]] og [[Kliment Vorosjilov]]. 

I 1920 tok Budjonnyjs kavaleriarme del i invasjonen av [[Polen]] i [[Den polsk-sovjetiske krig]], hvor den til å begynne med var seierrik. De polske styrkene ble presset ut av Ukraina, og Budjonnyjs arme brøt senere gjennom de sørlige polske frontlinjene. Senere led imidlertid bolsjevikene store tap i [[slaget ved Warszawa]], hovedsakelig fordi Budjonnyjs arme hadde kjørt seg fast ved [[Lviv|Lvov]]. Etter at hans arme ble beseiret i [[slaget ved Komarow]] (et av historiens største kavalerislag) ble Budjonnyj sendt sørover for å kjempe mot [[Den hvite armé|de hvite]] i [[Ukraina]] og på [[Krim]]. Tross tapet i Polen var han en av Sovjet-Russlands militære helter ved slutten av borgerkrigen. 

Budjonnyj ble ansett som en modig og fargerik kavalerioffiser, men visste lite om moderne krigføring, spesielt vedrørende virkningen av [[stridsvogn]]er. Det er et mål på hans militære ekspertise at under [[Mikhail Tukhatsjevskij]]s utrenskning-rettssak skrek han at Tukhatsjevskijs forsøk på å opprette armerte formasjoner var å regne som «ødeleggelse», hvortil den fortapte Tukhatsjevskij svarte «Det føles som om jeg drømmer».  Han ble oppnevnt til kavaleriinspektør i Den røde armé og andre lignende æresstillinger.