Redigerer Selinunte (avsnitt)

=== Grunnleggelse ===
[[Fil:Stadtplanung Selinunt.JPG|thumb|left|Plantegning av den antikke byen.]]
Selinunte eller egentlig Selinous var en av de viktigste greske koloniene på Sicilia, beliggende på vestkysten av øya ved munningen av en liten elv av samme navn, og 6,5 km vest for elven Hypsas (som i dag heter Belice). Den ble grunnlagt, i henhold til den greske historikeren [[Thukydid]]es, som en koloni fra den greske byen [[Megara Hyblaea]] på vestkysten av Sicilia under ledelse av en mann kalt Pammilos. Det skjedde rundt hundre år etter at moderbyen var blitt grunnlagt og med hjelp av kolonister fra [[Megara]] på det greske fastlandet, som var Megara Hyblaeas moderby.<ref>Thukydides, vi. 4, vii. 57; Skymnos fra Khios, 292; Strabon, vi. s. 272.</ref> Datoen for byens grunnleggelse kan ikke bli datert nøyaktig da Thukydides indikerer den kun i referanse til grunnleggelsen av Megara Hyblaea, som heller ikke er nøyaktig kjent, men den kan bli plassert ca 628 f.Kr. [[Diodorus Siculus]] plasserer den 22 år tidligere og [[Hieronymus]] enda eldre til 654 f.Kr. Datoen avledet fra Thukydides, som antagelig er den mest sannsynlige, er uforenlig med de eldre datoene.<ref>Thukydides, vi. 4; Diodorus Siculus, xiii. 59; Hieronymus: ''Chronicon''. ad ann. 1362; Clinton, Henry Fynes (1824–1851): ''Fasti Hellenici'', bind i, s. 208.</ref> Navnet er antatt å være avledet fra mengden av vill [[selleri]] på stedet, på gresk σέλινον, ''selinon''.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dse%2Flinon σέλινον], Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> Av samme årsak valgte byen avbilde selleribladet som symbol på sine mynter.

[[Fil:Selinos didrachm ANS 685 670331.jpg|thumb|[[Drakme]] fra Selinunte, 515-470 f.Kr., med blad fra ''selinon'' (selleri).]]
[[Fil:Temple E Selinunte975.jpg|thumb|Marinella di Selinunte og Tempel E som sett fra akropolis i Selinunte.]]
[[Fil:Temple E Selinunte914.jpg|thumb|Tempel E, sett fra den ene siden.]]

Selinunte var den greske kolonien som lå lengst vest på Sicilia, og av denne grunn kom de snart i kontakt med [[fønikere]] i vestlige Sicilia og innfødte sicilianere i vest og nordvest på øya. Fønikerne synes ikke først å ha vært i konflikt med dem, men så tidlig som i 580 f.Kr. byen involvert i fiendtligheter med ikke-greske [[elymere]] i byen [[Segesta]] som hadde grenser som møtte deres egne.<ref>Diodorus Siculus, v. 9.</ref> Greske innvandrere fra [[Rhodes]] og Knidos, som deretter grunnla byen [[Lipari|Lipara]], støttet ved denne anledningen ikke-greske Segesta, noe som bidro til at de seiret. Men stridene og fiendtlighetene mellom e to byene synes å ha blitt hyppigere, og det er mulig at da [[Diodorus Siculus]] snakket om at Segesta var i krig med Lilybaeum (dagens [[Marsala (Sicilia)|Marsala]] i 454 f.Kr.,<ref>Diodorus Siculus, xi. 86. Lilybaeum ble først grunnlagt i 396 f.Kr.</ref> var det egentlig Selinunte den byen han mente.

Elven Mazarus, som på denne tiden synes å ha utgjort en grense med Segesta, var kun rundt 25 km vest for Selinunte, og det er klart at ved en senere periode ble Selinuntes territorium utvidet til dens bredder, og at byen hadde en festning og et emporium (sted hvor handelsfolk reserverte for deres forretninger innenfor et land) ved dets munning.<ref>Diodorus Siculus, xiii. 54.</ref> På den andre siden strakte Selinuntes område seg så langt som til Halykos (dagens navn Platani). Ved munningen av denne elven ble byen Minoa, eller [[Heraclea Minoa]] som den senere ble kalt.<ref name="Herodotos_46"> Herodotos, v. 46.</ref> Det er klart at Selinunte allerede hadde oppnådd stor framgang og blitt mektig, men likevel er det lite som er kjent av dens historie. Som de fleste greske byer på Sicilia gikk dens styresett fra [[oligarki]] og til et [[tyrann]]i, og rundt 510 f.Kr. var det en despot ved navn Peithagoras som ble veltet ved hjelp av Euryleon fra Sparta, en av følget til Dorieus. Euryleon styrte byen i en kort tid, men ble raskt veltet og drept av innbyggerne i Selinunte.<ref name="Herodotos_46"/> Byen støttet ikke-greske [[Kartago]] under den store militære ekspedisjonen til [[Hamilkar I av Kartago|Hamilkar]] i 480 f.Kr. De lovte faktisk å sende en kontingent til den kartagiske hæren, men den nådde ikke fram før etter Hamilcars nederlag og død i [[Slaget ved Himera (480 f.Kr.)|slaget ved Himera]].<ref>Diodorus Siculus, xi. 21, xiii. 55.</ref>

Selinunte er neste gang omtalt i 466 f.Kr. hvor de samarbeidet med andre byer på Sicilia for å gi hjelp til [[Siracusa]] til å forvise tyrannen [[Thrasybulos fra Siracusa|Thrasybulos]].<ref>Diodorus Siculus, xi. 68</ref> Thukydides omtalte Selinunte rett før [[Den sicilianske ekspedisjon|den athenske ekspedisjonen]] i 416 f.Kr. som en mektig og rik by, eide store ressurser for å drive til både lands og havs, og hadde store lagre med rikdommer samlet i sine templer.<ref>Thukydides, vi. 20.</ref> [[Diodorus Siculus]] omtalte Selinunte for tiden rundt Kartagos invasjon som etter en lang fredelig periode hadde fått en tallrik befolkning.<ref> Diodorus Siculus, xiii. 55.</ref> Murene til Selinunte beskyttet et areal på rundt 100 hektar.<ref>Danner, Peter (1997): [https://books.google.no/books?id=KdQhYldTIC4C&pg=PA151&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Megara, Megara Hyblaea and Selinus: the Relationship between the Town Planning of a Mother City, a Colony and a Sub-Colony in the Archaic Period»], ''Urbanization in the Mediterranean in the Ninth to Sixth Centuries B.C.'' Acata Hyperborea. '''7'''. København: Museum Tusculanum Press, ISBN 9788772894126, s. 151.</ref>  Byens befolkning er blitt beregnet løselig til mellom 14 000 til 19 000 mennesker i løpet av 400-tallet f.Kr.<ref>Zuchtriegel, Gabriel (2011): «Zur Bevolkerungszahl Selinunts Im 5. Jh. v. Chr.», ''Historia'' '''60''' (1), s. 121.</ref>