Redigerer Sebastian Haffner (avsnitt)

=== Eksil og andre verdenskrig (1938 til 1945) ===
Haffner var av den oppfatning at alle som bodde i Tyskland bidro til fordel for regimet, selv de som hadde et arbeid av upolitisk art, og valgte derfor å emigrere. Han kom seg ut av Tyskland gjennom å skaffe seg et journalistoppdrag for [[Ullstein-Verlag|Ullsteinpressen]] og søkte oppholdstillatelse straks han ankom Storbritannia i august 1938. Begrunnelsen var at han var forlovet med en kvinne det tyske byråkratiet klassifiserte som jøde, og siden det samme byråkratiet klassifiserte Haffner som «arisk», var det ulovlig for dem å gifte seg i Tyskland. Han fikk en foreløpig oppholdstillatelse i Storbritannia for ett år, og fryktet utvisning etterpå, men innen året var omme brøt den andre verdenskrig ut og han ble i stedet internert som «Enemy Alien».

Før krigsutbruddet arbeidet Haffner på ungdomserindringene, ''Geschichte eines Deutschen'', der han beskriver sine opplevelser i årene 1914 til 1933, men da krigen var et faktum la han den uferdige boka til side fordi han mente den personlige, selvbiografiske vinklingen gjorde den uegnet som kampskrift.<ref>Sønnen Oliver Pretzels etterord i Sebastian Haffner: ''Geschichte eines Deutschen. Die Erinnerungen 1914 – 1933'', [[Deutscher Taschenbuch Verlag|dtv]], [[München]] 2002, ISBN 3-423-30848-6, s.&nbsp;295.</ref> I stedet begynte han på ''Germany. Jekyll and Hyde'', som han skrev for å få folk til å forstå hvilken fare Hitler utgjorde for verden. Fram til nå hadde han brukt døpenavnet Raimund Pretzel, men for å beskytte slektninger som var igjen i Tyskland, publiserte han boka under [[pseudonym]]et Sebastian Haffner, et navn han brukte resten av livet.<ref>Sebastian Haffner fra Johann '''Sebastian''' Bach og Mozarts '''Haffner'''-symfoni.</ref> Boka ble svært godt mottatt i Storbritannia. [[Winston Churchill]] ble så imponert at han påla alle ministrene i krigsministeriet å lese den. 

Etter en andre interneringsperiode i 1940 var Haffner endelig sikret en tilværelse på frifot. Han begynte som journalist for den tyskspråklige, London-baserte avisen ''Die Zeitung'', som hovedsakelig var beregnet på eksiltyskere. I 1942 begynte han i ''[[The Observer|Observer]]'', der han etter kort tid ble en nær medarbeider av sjefredaktør, senere utgiver av avisen, [[David Astor]].