Redigerer Scipio Africanus (avsnitt)

==Kampanjen i Hispania==
Året [[211 f.Kr.]] var et vondt år for Scipio-familien. Faren, Publius Scipio, og onkelen [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus]] ble begge drept i [[slaget ved Øvre Baetis]] mot [[Hasdrubal Barca]], bror til Hannibal. Året etter tilbød han seg som kommandant for den nye arméen som romerne skulle sende til [[Hispania]]. Til tross for at han var svært ung, gjorde hans edle framferd og entusiastiske argumentasjon et så stort inntrykk at han ble valgt enstemmig. Da han i [[210 f.Kr.]] ankom, var hele Hispania sør for [[Ebro-elven]] under karthagensk kontroll. Men de tre karthagenske generalene, Hannibals brødre Hasdrubal og [[Mago]] samt Gisgos sønn Hasdrubal, var opptatt med å slå ned opprør i Afrika. Scipio landet ved munningen av Ebro og klarte å overraske og erobre [[Carthagena, Spania|Carthago Nova]], hovedkvarteret til karthagenerne i Hispania. Han tok i besittelse et rikt bytte bestående av krigsmateriell og forsyninger samt en utmerket havn. Hans humane behandling av fanger og gisler i Hispania hjalp ham til å fremstille romerne som frigørere i motsetning til erobrere. Mens Scipio lenge var kjent for sin edle framferd, hadde det definitivt et endelig mål: Scipio innså at senatets høyeste prioritet var krigen i Italia, og siden han befant seg midt i den karthagenske basen i Hispania, var han tallmessig underlegen og hadde ikke særlige håp om å få forsterkninger. Det var derfor livsviktig for Scipio å samarbeide med lokale høvdinger både for å skaffe seg forsyninger og forsterke sin lille armé.  

Han utkjempet sitt første feltslag i [[209 f.Kr.]] og drev Hasdrubal Barca bort fra sin posisjon i [[slaget ved Baecula|Baecula]] ved den øvre [[Guadalquivir]]. Scipio ble tvunget til å skyndte seg siden han fryktet at arméene til Mago og Hasdrubal skulle ankomme slagmarken og omringe hans hær. Scipios mål var derfor å raskt eliminere en av arméene for å gi ham muligheten til å ta seg av de to andre. Slaget ble avgjort ved et bestemt infanteriangrep i sentrum av den karthagenske posisjonen. De romerske tapene er svært usikre, men det kan antas at tapene var ubetydelige med tanke på at deres infanteri angrep en opphøyet posisjon som ble forsvart av lett karthagensk infanteri. Han satte så i gang et frontalangrep med resten av sitt infanteri for å trekke ut resten av de karthagenske styrkene. Men Hasdrubal hadde ikke lagt merke til Scipios skjulte reserve bestående av kavaleri som beveget seg bak fiendens linjer. Et kavaleriangrep førte til at karthagenerne ble rundet på begge flanker. Angrepet ble ledet av kavalerikommandanten [[Gaius Laelius]] og Scipio selv. Dette brøt bakdelen til Hasdrubals armé og omringet hans styrker, en imponerende manøver av den unge romeren mot den rutinerte karthagenske generalen. 

Til tross for romersk seier klarte Scipio ikke hindre karthagenerne i å marsjere til Italia. Dette vil antagelig plage Scipios ry for alltid, da mye av den historiske kritikken mot Scipio har blitt rettet mot hans manglende evne til å effektivt forfølge Hasdrubal som til slutt ville krysse [[Alpene]] bare for å bli beseiret av Gaius Claudius Nero i [[slaget ved Metaurus]]. En populær teori er at Scipio bare ønsket æren for å sikre Spania. En utvidet fjellkampanje ville ha satt det målet i fare. Andre siterer romerske soldaters appetitt for plyndring og hevder at dette hindret han i å følge etter. Den mest sannsynlige sett fra en strategisk synsvinkel er det faktum at både Hasdrubals og Magos arméer, som begge var tallmessig overlegne, når som helst kunne følge etter hans romerske hær, noe som kunne føre til at Scipio ble fanget mellom Hasdrubal Barcas hær på den ene siden og Hasdrubal og Mago på den andre. Bare dager etter Hasdrubal Barcas nederlag, var Mago og Hasdrubal i stand til å dukke opp foran de romerske posisjonene, noe som stiller spørsmål om hva som hadde skjedd dersom Scipio hadde forfulgt Hasdrubal Barca. 

Etter at han overvant et antall spanske høvdinger, oppnådde han i [[206 f.Kr.]] en avgjørende seier over hele den karthagenske styrken i [[slaget ved Ilipa]] (nå byen [[Alcalá del Río]] nær [[Hispalis]], nå kalt [[Sevilla]]) som førte til at de karthagenske kommandantene evakuerte Hispania. 

Idéen om å ramme [[Karthago]] i Nord-Afrika gjorde at han avla de [[numidia|numidiske]] prinsene [[Syphax]] og [[Massinissa]] et besøk.  Numidia var livsviktige for Karthago som trengte deres tjenester som leiesoldater og allierte. De fleste av disse styrkene var i utlandet. I tillegg til å bidra med det fantastiske numidiske kavaleriet (se [[slaget ved Cannae]] for deres betydning), fungerte Numidia som en buffersone for et sårbart Karthago. Scipio klarte å få støtte fra begge. Men Syphax skiftet senere mening og giftet seg med [[Sophonisba]], datter til Gisgos sønn Hasdrubal, og kjempet mot Massinissa og Scipio i Afrika. Da han returnerte til Hispania, måtte Scipio slå ned et mytteri som hadde brutt ut blant hans tropper. Hasdrubal Barca hadde i mellomtiden marsjert mot Italia og i 206 sa Scipio fra seg kommandoen i Hispania etter at han hadde sikret kontrollen over området gjennom erobringen av [[Cádiz|Gades]] og returnerte til Roma.