Redigerer Sauron (avsnitt)

==[[Andre tideverv]]==
Etter å ha gjemt seg i rundt tusen år, tok Sauron på seg en vakker ham i andre tideverv og kalte seg selv for Annatar, gavenes herre. Han ble god venn med de alviske smedene i [[Eregion]] og lærte dem magiens kunst. Ikke alle alvene stolte på ham – primært [[Galadriel]] av [[Lothlórien]] og [[Gil-galad]], som var høykonge over noldoene. Men ikke alle hørte på dem. Ikke lenge etter smidde alvene de tre maktens ringer, og i all hemmelighet smidde Sauron [[Den ene ringen]] i [[Dommedagsberget|Orodruin]]s flammer, som skulle herske over de andre ringene. Mens han smidde Ringen, la han samtidig inn det meste av sin livskraft i Ringen.

Ved å gjøre dette ble han mektigere enn hans tidligere herre Morgoth hadde vært mot slutten av sitt velde. Da Sauron tok på seg den Ene Ringen og prøvde å dominere alvene, merket de imidlertid hva som var i ferde og tok av seg sine egne ringer. På denne måten begynte krigen mellom Sauron og alvene. Hadde det ikke vært for grunnleggelsen av [[Númenor]], hadde han utslettet dem.

På denne tiden ble Sauron kjent som ''Mørkets herre''. Han lot bygge [[Barad-dûr]], Mørketårnet, like ved Orodruins fot. Samtidig lot han bygge Svartporten, som var den eneste inngangen til hans land [[Mordor]]. Dette for å forebygge en eventuell invasjon. Han gav de ni menneskekongene hver sin ring, og på denne måten fikk han dem under sin kontroll. De tjente Sauron blindt, og ble [[nazgûl]]er (ringskrømt). Deretter mønstret han enorme hærer som besto av [[ork]]er, troll og onde menn – [[Haradrim]] og østerlinger. På grunn av dette fikk han, mot slutten av andre tideverv, titlene ''Jordens herre'' og ''menneskenes konge''.

Dette bekymret númenoranerne, de mektige menneskene som stammet fra Beren og Lúthien, og som levde på øya Númenor i sjøen mellom Midgard og Valinor. De dro over havet til Midgard med en så stor hær at Saurons krigsmakt flyktet for dem. Det gikk opp for ham at han ikke kunne utslette dette folkeslaget med krigsmakt, så han lot seg selv bli tatt til gissel av kong [[Ar-Pharazôn]]. Slik klatret han raskt opp i rankene, og ble kongens personlige rådgiver. Han fikk mange menn til å tilbe Morgoth, og reiste et stort tempel der han utførte menneskeofringer. Til slutt overbeviste han kongen om å gjøre opprør mot valaene og angripe Valinor. [[Eru Ilúvatar]], den ene Gud, blandet seg direkte inn og Númenor ble slukt av sjøen, og slik ble Númenors mektige armada utslettet. Sauron flyktet tilbake til Mordor, der han sakte gjenoppbygget sin styrke i den tiden som er mest kjent som ''de mørke årene''.

På dette tidspunktet var han ikke i stand til å ta en ordentlig skikkelse, og regjerte nå gjennom terror og makt. Noen få, trofaste númenoranere reddet seg selv fra katastrofen, og de grunnla [[Gondor]] og [[Arnor]] i Midgard. Disse mennene ble ledet av [[Elendil]] og han sønner. Elendil allierte seg med Gil-galad og dannet [[Den Siste alliansen av alver og menn|Det siste Forbund]]. Sammen utkjempet de en lang krig mot Sauron og hans heslige hærer. Mørkets herre ble beseiret, selv om begge høykongene falt i [[slaget ved Dommedagsberget]]. [[Isildur]], som var Elendils sønn, kuttet den Ene Ringen av Saurons finger og tok den som sin egen. Ringen forrådte ham senere, og den ble tapt i mer enn to tusen år.