Redigerer Sardinia (avsnitt)

=== Forhistorie ===
Øya fikk fast bosetning i [[steinalderen]] fra rundt 18 000 f.Kr. via Korsika og gjennom migrasjoner av andre folkeslag i neolitisk tid.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mitogenome Diversity in Sardinians: A Genetic Window onto an Island's Past|publikasjon=Molecular Biology and Evolution|url=https://academic.oup.com/mbe/article/34/5/1230/2977388/Mitogenome-Diversity-in-Sardinians-A-Genetic|dato=2017-05-01|serie=5|bind=34|sider=1230–1239|doi=10.1093/molbev/msx082|issn=0737-4038|besøksdato=2017-04-19|fornavn=Anna|etternavn=Olivieri|etternavn2=Sidore|fornavn2=Carlo|etternavn3=Achilli|fornavn3=Alessandro|etternavn4=Angius|fornavn4=Andrea|etternavn5=Posth|fornavn5=Cosimo|etternavn6=Furtwängler|fornavn6=Anja|etternavn7=Brandini|fornavn7=Stefania|etternavn8=Capodiferro|fornavn8=Marco Rosario|etternavn9=Gandini|fornavn9=Francesca}}</ref> De siste utviklet seg til komplekse samfunn og i [[bronsealderen]], fra rundt 1700 f.Kr. og framover bygget de en rekke murstrukturer med ett eller flere tårn som kalles ''[[nurage]]r''. Nuragene hadde både militær og sivil funksjon: gjennom et nett av store og mindre nurager kunne man vokte territoriet og havet. I dag finnes det over 7000 gjenværende nurager spredt ut over det sardinske landskapet (én for hver 3–4. kvadratkilometer i gjennomsnitt). Den nuragiske sivilisasjonens storhetstid vedvarte i over tusen år til karthagerne erobret store deler av øya, men uavhengige nuragiske samfunn eksisterte fortsatt i historisk tid, som dokumentert i brevet [[Gregor den store]] skrev til [[Hospito]] ''dux Barbaricinorum'' (kongen av fjellområdene) i 594 e.Kr for å hjelpe med kristningen av øya.