Redigerer
Sanskrit
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Indoeuropeisk språk == {{utdypende|Indoeuropeiske språk|Urindoeuropeisk}} [[Fil:Sir William Jones.jpg|thumb|{{center|William Jones (1746–1794)}}]] Sanskrit er en del av den indoariske språkfamilien. Disse språkene er [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]], og har dermed felles utspring med de moderne indoeuropeiske språk og naturligvis de klassiske språkene [[latin]] og [[gresk|gammel gresk]]. Studiet av sanskrit i den vestlige verden begynte på 1600-tallet.<ref>Sastri 1987, side 1</ref> I 1651 ble diktsamlingen ''[[Śatakatraya]]'' («de tre århundrer»), av den indiske poeten [[Bhartṛhari]] fra det 5. århundre, oversatt til [[portugisisk]]. Studiene av sanskrit som ble gjennomført av språkforskerne [[Heinrich Roth]] (1620–1668) og [[Johann Ernst Hanxleden]] (1681–1731), ble av [[William Jones (språkforsker)|William Jones]] ansett som milepæler i oppdagelsen av den indoeuropeiske språkfamilien, og dermed også for grunnleggelsen av hele den moderne [[sammenlignende lingvistikk]]. I 1786 publiserte William Jones verket ''The Sanscrit Language'' hvor han hevdet at sanskrit, klassisk gresk og latin hadde et felles opphav, og at disse språkene videre var i slekt med [[gotisk (språk)|gotisk]], [[Keltiske språk|de keltiske språkene]] og [[persisk]]. Den 2. februar 1786 holdt William Jones en tale for ''[[Asiatic Society|The Asiatic Society]]'' i [[Calcutta]], hvor han uttrykte følgende: {{sitat|Sanskritspråket er, hva som enn måtte være dets alder, av en vidunderlig struktur; mer perfekt enn gresk, rikere enn latin, og mer utsøkt raffinert enn noen av dem. Likevel bærer sanskrit et sterkere slektskap til dem begge, både i røttene til verb og i form av grammatikk, enn det som er mulig å skape ved tilfeldigheter; så sterkt er sannelig dette at ingen filolog kan undersøke dem alle tre, uten å måtte tro at de er utsprunget fra en felles kilde, som muligens ikke lenger eksisterer.<ref>Claiborne 1983, side 27</ref>|}} Slektskapet blir åpenbart når man sammenligner vokabularet i sanskrit, gresk, latin og gotisk, britisk, gammel walisisk. Nedenfor ser man en oversikt over likhetstrekk i [[tallord]]ene 1-9 i de ulike språkene. [[Fil:Ferdinand de Saussure by Jullien.png|thumb|{{center|Ferdinand de Saussure (1857–1913)}}]] {| class=wikitable style="text-align:center;" |- !Devanagari||Arabiske tall|| Sanskrit || Latin || Gresk || Gotisk<ref>[https://www.omniglot.com/language/numbers/gothic.htm Numbers in Gothic (gutiska)], www.omniglot.com, 3. august 2018</ref> || Britisk<ref name="celtic_numerals">[https://www.omniglot.com/language/numbers/celtic3.htm#cb Numbers in Old Celtic languages], www.omniglot.com, Numbers in Old Celtic Languages, 3. august 2018</ref> || Gammel Walisisk<ref name="celtic_numerals"/> |- |style="font-size:200%"|१ || [[1 (tall)|1]] || éka (एक) || unus || hen || áins || oinos || un |- |style="font-size:200%"|२ || [[2 (tall)|2]] || dvi (द्वि) || duo || dyo || twái || dau|| dou |- |style="font-size:200%"|३ || [[3 (tall)|3]] || tīn (तीन) /<br />trayas || tres || tria || þrija || tris||tri |- |style="font-size:200%"|४ || [[4 (tall)|4]] || catúr (चतुर्) || quattuor || tettara || fidwōr || petwar||petguar |- |style="font-size:200%"|५ || [[5 (tall)|5]] || pañca (पञ्च) || quinque || pente || fimf || pempe||pumpe |- |style="font-size:200%"|६ || [[6 (tall)|6]] || ṣáṣ (षष्) || sex || hex || saíhs || swexs|| chwech |- |style="font-size:200%"|७ || [[7 (tall)|7]] || saptá (सप्त) || septem || hepta || sibun ||sextan || saith |- |style="font-size:200%"|८ || [[8 (tall)|8]] || aṣṭá (अष्ट) || octo || okto || ahtáu || oxta ||oith |- |style="font-size:200%"|९ || [[9 (tall)|9]] || náva (नव) || novem || ennea || niun || nowan || naw |} Sanskritordet ''śūnya'' (शून्य, numerisk ०) er ikke direkte beslektet med latin og gresk. Det ble oversatt til [[arabisk]] som ''sifr'' (صفر), «ingenting». Fra arabisk kom det inn i latin som lånordet ''zefirum'', og derifra inn i mange europeiske språk, som for eksempel fransk ''zéro'', engelsk ''zero'' og norsk «siffer». Andre eksempler er ordene for mor og far: ''mātṛ'' og ''pitṛ'' på sanskrit; ''mater'' og ''pater'' på latin og gammelgresk (μητηρ, πατηρ). Bror på sanskrit er ''bhratar'' (latin: frater, gresk: phrater), sønn er ''sunus'', slange er ''sarpá'' (latin: ''serpens''), konge er ''rājā'' (latin: ''regens''), guder er ''deva'' (latin: divus, opphav til engelsk ''divine''), okse på sanskrit er ''ukšan'', og slik kunne William Jones finne flere tusen paralleller. Det klare og alderdommelige formsystemet til sanskrit gjorde det mulig å sammenligne andre grammatiske likheter mellom de tre språkene, og gjennom arbeidet til den sveitsiske forskeren [[Ferdinand de Saussure]] spilte dette en viktig rolle for utviklingen av [[språkvitenskap]]en. [[Fil:Roth, Rudolf von (1821-1895).jpg|thumb|{{center|Rudolf von Roth (1821-1895)}}]] Den felles grammatiske grunnstruktur er påfallende: Det er tre kjønn, språket har kasus, tempora og modi. På sanskrit brukes alle de opprinnelig åtte indoeuropeiske kasus: [[nominativ]], [[vokativ]], [[akkusativ]], [[instrumentalis]], [[dativ]], [[ablativ]], [[genitiv]] og [[lokativ]]. I tillegg til singularis og pluralis (entall, flertall) har sanskrit også [[dualis]] (totall, som når to personer gjør noe). Sammenligninger av deklinasjonen av substantiver gjorde det mulig for Ferdinand de Saussure å påvise distinkte særpreg i de tre språkene. Der hvor sanskrit hadde en ''s'' mellom vokalene, hadde latin en ''r'', mens gresk ikke hadde noen konsontant. Det latinske substantiv ''genus'' viser ved sammenligning med gresk og sanskrit følgende:<ref>Culler 1976, kapittel 3: The Place of Saussure's Theories, side 72-73</ref> {| class=wikitable style="text-align:center;" |- !rowspan="2"|Språk || Nominativ || Akkusativ || Ablativ || Nominativ || Akkusativ |- !colspan="3"|Singular || colspan="2"|Plural |- | Latin || genus || generis || genere || genera || generum |- | Gresk || génos || géneos || génei || génea || géneōn |- | Sanskrit || ģanas || ģanasas || ģanasi || ģanassu || ģanasām |} Den sofistikerte sanskrit-analysen av den indiske forfatteren [[Panini|Pāņini]] fra 5. århundre, og av andre gammelindiske grammatikere, lå til grunn for flere moderne sanskritgrammatikker. Dette gjelder den som professor [[William Dwight Whitney]] (1827–1894) ved Yale University publiserte i 1879, og grammatikken av [[Jacob Wackernagel]] (1853–1938) ved universitetet i Basel, som ble publisert i årene 1896–1954. En tredje betydningsfull sanskrit-grammatikk ble utgitt av den tyske indologen [[Otto von Böhtlingk]] (1815–1904) i samarbeid med grunnleggeren av vedisk filologi, [[Rudolph von Roth]] (1821–1895), ved [[Statsuniversitetet i Sankt Petersburg|universitetet i St. Petersburg]] i årene 1855–1875.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon