Redigerer Sandsundværulykken (avsnitt)

==Menneskene som opplevde stormen==
Nedenfor følger fortellinger om hva som skjedde med folket.

===Ytterloddet===
På Ytterloddet sto det ei bu som huset 16 menn. Syv av disse kom seg over til en holme ved Ytterloddet, hvor de var trygge. De ni som var igjen skjønte at hvis de ble værende på Ytterloddet, ville de bli tatt av sjøen som allerede hadde begynt å ta med seg bua de bodde i. Redningen deres lå i en treroings [[nordlandsbåt]] som lå på kaia foran bua. Det var ingen enkel oppgave å få båten på havet, fordi hver gang en bølge slo inn over holmen, flødde både båten og kaia. Løsningen på problemet ble at syv av mennene gikk i båten og sto klare med årene. De to som ble igjen på land skulle dytte båten alt de klarte når bølgen kom. Da sjøen kom, skjøv de to fra, og båten ble tatt til en holme. Her løp fire av båtens besetning på syv av, og de tre gjenværende skulle returnere til Ytterloddet for å hente de to andre. De hadde dårlig tid, og fra båten så de en kjempebølge som tok fiskeværets største hus, som sto på Innerloddet. Klokken var nå 11.30. Det var nå så mye vrakgods og slitte båter mellom holmene at det var risikabelt å oppholde seg også i båt. De fire som hadde gått i land fra treroingen fikk til tider øye på en fot og en arm stikkende opp av sjøen da den fosset forbi mellom holmene, men de kunne ikke gjøre noen verdens ting, da de hadde mer enn nok med å klamre seg fast. Man kjenner ikke til om de to som ble igjen på Ytterholmen ble reddet.

===Innerloddet===
Åtte mann som befant seg på Innerloddet klamret seg fast til et tau de hadde festet i en bolt. Flere [[meter]] høye [[Havbølger|bølger]] slo over dem. På grunn av [[vrakgods]]et som kunne slå dem i hjel, måtte de noen ganger slippe tauet for å skyve godset vekk. Til tider kunne man ikke se de åtte personene grunnet de høye bølgene, men hver gang havet dro ut sto de der og tviholdt på tauet. En kjempebølge tok alle utfor berget, men halvparten klarte å hale seg opp etter tauet og starte på ny. Folk som så på har fortalt at disse krøket seg sammen for at sjøen skulle få mindre tak på dem, men dette hjalp lite. En ny stor bølge kom, og alle ble skylt ut i havet. Dette var visstnok den siste bølgen som slo helt over stedet der de stod. Det var ikke bare kreftene fra bølgene alene som tappet folkene for krefter, men også det kalde vannet, som gjorde musklene stive, og etter hvert mistet de følelsene i hendene, og de mistet taket. De forsøkte å hjelpe hverandre så godt de kunne, men i denne kampen på liv og død var det mange som ikke var i stand til å hjelpe seg selv en gang.

Av de 28 personene som var på Innerloddet var det bare én som klarte seg. Dette var Albert Krum fra [[Leirfjord]]. Han klamret seg fast til et stykke vrakgods, en påle fra en [[hjell|fiskehjell]]. Albert drev lenge rundt sundet mellom Innerloddet og Ytterloddet før pålen til slutt drev i land på Vefsnholmen. Her kravlet han seg opp fjærsteinene, og folk som var på [[Holme (geografi)|holmen]] dro han i sikkerhet. Vefsenholmen var den av de seks holmene som var minst utsatt for uværet.

===Hvaltangen===
[[Fil:Sandsundvaer - broenn.jpg|thumb|Brønnene på [[Sandsundvær]] er overbygd for å unngå sjøvann og fuglelort.]]

Enok Edvardsen fra [[Tenna]] i [[Herøy (Nordland)|Herøy]] ble værende i bua si på Hvaltangen. De om lag 40 andre på Hvaltangen klamret seg fast til en kjetting de hadde slått rundt [[brønn]]en som ble bygget i [[1900]]. Da de ropte til Enok for å si at han måtte komme ut til dem, svarte han «Er det meningen at jeg skal gå i dag, nytter det ikke å rømme». At sjøen veltet [[petromax]]en som sto på ei tønne i bua hans, fikk ham ikke til å ombestemme seg. For å unngå at sjøen skulle rive bua av stolpene, tømte han vann i tønnene som sto på gulvet og plasserte dem i hjørnene. Enok, som var en gammel og skrøpelig mann, bandt seg fast i bua og overlevde. Dette var den eneste av Hvaltangens tre buer som ble stående. Fire mann fra Hvaltangen døde.

===Panikken===
Folk søkte hysterisk til steder hvor sjøen ikke kunne nå dem. En mann satte seg på taket på bua si og klamret seg fast til pipa. Bua var ikke sterk nok til å motstå uværet, og den ble revet av muren med mannen på taket. Bua begynte å drive mot [[Skibbåtsvær]] og ble knust da den traff holmen. Under disse omstendighetene var det ingenting som kunne redde mannen.

Jens Svenholmen fra [[Seløy (Herøy)|Seløy]] hoppet i desperasjon ned i en [[færing]]. Den drev inn mot en [[fembøring]] («storbåt»), og han kom seg om bord i denne. Der satt han og øste, og det sies at man utover kvelden og natta hørte stygge rop fra ham, helt til han ble berget neste morgen.

Anne Marselie Johansen fra Innerodden på [[Gåsvær (Herøy)|Gåsvær]] var kommet for å sette i stand klær til fiskeoppkjøper Jørgen Benjaminsen. Han bodde om bord i sin egen båt. Jenta var også om bord da uværet satte inn. Båten sleit seg og drev av gårde. Fra land kunne folk se at kvinnen stod ved båtripa og vinket fortvilet med hodetørkleet for å påkalle oppmerksomhet. Hennes egen far måtte se på at båten ble knust mot brenningen. Faren klamret seg for øvrig til en kjetting som var gjort fast til en brønn. Fiskeoppkjøperen må ha falt eller hoppet over bord, for han ble senere sett på et [[skjær]]. Etter at to bølger hadde slått over skjæret, sto han fremdeles oppreist. Etter den tredje bølgen lå han på knærne, og etter at den fjerde bølgen hadde fosset over skjæret, var han borte.