Redigerer Sandnes (avsnitt)

== Historie ==
Sandnes (Høyland) sin bosetningshistorie kan spores tilbake hele {{formatnum:6000}}&ndash;{{formatnum:7000}} år. Fra [[1300-tallet]] er det mulig å finne konkrete registeringer av den gang Gond kirke, nå [[Høyland kirke]], samt Høyland prestegard.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Jærmuseet (avd. Vitenfabrikken)| utgivelsesår= 2007| artikkel=| tittel= Sandnes, hva hendte - og når?|| side= 9| isbn=82-90929-24-2}}</ref> Fra [[1400-tallet]] omtales aktivitet ved sentrumsnære [[Hana]] og [[Austrått (Sandnes)|Austrått]], mens ved strandstedet, som var Sandnes kommune inntil 1965 (1 km²), ligger nå [[Sandnes sentrum]]. Her er det ikke dokumentert bebyggelse før i 1664. I matrikkelen av 1668 nevnes åtte strandsittere under gården [[Trones og Sentrum|Nedre Trones]], som driver fiske og båtskyss over fjorden. I matrikkelen av 1723 har stedet fått navnet ''Sandnæs'', etter et nes ved fjorden. Stedet vokste fram på [[Norestraen]], og det var også her stedet Sandnæs ble grunnlagt (1 km²) som var da en liten del av Høyland kommune, da [[Christian VII]] i [[1782]] signerte privilegiet som tillatte etableringen av Sandnes Teglværk ([[Gamlaværket]]).

Sandnes fikk ladesteds rettigheter ved lov av 14. april 1860.<ref>{{Kilde www|url=http://2160.destinet.no/historie/ladestedet-sandnes/|tittel=Ladestedet Sandnes - Sandnes 150 år|besøksdato=2021-06-06|verk=2160.destinet.no|arkiv-dato=2021-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307112534/http://2160.destinet.no/historie/ladestedet-sandnes/|url-status=død}}</ref> Ladestedet ble formelt skilt ut fra [[Høyland (Sandnes)|Høyland kommune]] 6. april 1861 ved kongelig resolusjon. Dette regnes som starten på Sandnes som en by. Vedtaket var slutten på en prosess som formelt ble startet i 1853 når man søkte første gang om å få status som ladested. Stavanger var motstandere av at Sandnes skulle få ny status, de fryktet for sin egen handel og posisjon. Sandnes lå nærmere Jæren for de fleste bøndene enn Stavanger, dette var et klart konkurranse fortrinn for Sandnes.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/882179728|tittel=Sandneshistorien.|dato=2010|utgiver=Fagbokforlaget|isbn=978-82-450-1038-1|utgivelsessted=Bergen|oclc=882179728}}</ref>

[[Jonas Øglænd]] etablerte i [[1892]] Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til [[Den Beste Sykkel]] (DBS). Lenge var DBS-sykkelen Sandnes mest kjente eksportvare. Konkurransen på markedet ble etterhvert hardere, og selv med modernisering og ny teknologi blir produksjonen flyttet bort. Det er i dag ingen sykkelproduksjon i Sandnes, men det er fortsatt produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk i Sandnes. Med den sterke tilknytningen til sykkel har byen blitt regnet som Norges sykkelby. Det ble tilrettelagt for egne sykkelfelt (såkalte «røde løpere»), sykkelturer ble merket og man introduserte en utleieordning for sykkel (bysykkelen). I dag er det olje, forskning, data, handel og et aktivt forretningsmiljø som preger byen.

I [[1965]] ble de mindre kommunene Sandnes og Høle (unntatt Oltesvik krets), samt storkommunene Høyland og deler av Hetland slått sammen til en kommune. Av [[Hetland kommune]], ble Sandnes tildelt Riska sokn og Dale krets. Resten av Hetland kommune gikk inn i Stavanger. Den nye storkommunen fikk nå {{formatnum:27000}} innbyggere, hvorav Sandnes kommune pr 31. desember 1964 var i underkant av {{formatnum:4000}} før kommunesammenslåingen. Derav er og plassen Sandnes den opprinnelige bykommunen Sandnes, hvor en fremdeles kan finne gamle grensesteiner mot gamle Høyland kommune.

Sandnes var mest kjent for sin [[tegl]]verk- og [[pottemaker]]industri. Leirgrunn finnes overalt i byen, med de største forekomstene på byens østside. Bedrifter som har drevet med teglstein og pottemakeri helt opp til den nyere tid er [[Ganns Potteri & Teglverk|Gann]], [[Graveren]] og Simonsen-familien. I den senere tid har produksjon av tekstilprodukter og sykler vært viktigere. Bedrifter som Øglænd og Pioneer satte sitt preg på byen. Kleskjeden [[Cubus]] og pizzakjeden [[Dolly Dimples]] ble også startet i Sandnes.