Redigerer
Samuel Pepys
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tidlig liv === [[Fil:Elizabeth Pepys.jpg|thumb|left|upright|Elisabeth Pepys i en gravering (stipling) ved James Thomson etter et nå tapt maleri av [[John Hayls]].<ref>[http://www.npg.org.uk/collections/search/portrait.php?LinkID=mp03509&rNo=2&role=sit National Portrait Gallerys nettsted: Elizabeth (sic) Pepys]</ref>]] Pepys ble født i Salisbury Court, [[Fleet Street]], London<ref>Tomalin (2002), s. 3. Sitat: «He was born in London, above the shop, just off Fleet Street, in Salisbury Court.»</ref><ref>Wheatley, Henry B. Red. (1893): [http://en.wikisource.org/wiki/Diary_of_Samuel_Pepys/Particulars_of_the_life_of_Samuel_Pepys ''Particulars of the life of Samuel Pepys'']: «but the place of birth is not known with certainty. Samuel Knight, … (having married Hannah Pepys, daughter of Talbot Pepys of Impington), says positively that it was at Brampton»</ref> i 1633 som sønn av skredderen John Pepys (1601–1680) og Margaret Pepys (født Kite; død 1667), datter av en slakter i [[Whitechapel]].<ref name="Knighton">Knighton (2004): ''Pepys's Later Diaries''</ref> Hans grandonkel Talbot Pepys var registrator og kortvarig medlem av parlamentet for Cambridge i 1625. Hans fars fetter, sir Richard Pepys, ble valgt til parlamentet for Sudbury i 1640, og utpekt som baron av skattkammeret (datidens finansdepartementet), underlagt [[riksskattmester]]en, den 30. mai 1654, og ble høyesterettsdommer av Irland den 25. september 1655. Samuel Pepys var det femte barn av totalt elleve, barnedødeligheten var høy og han ble snart det eldste barnet.<ref>Trease (1972): ''Samuel Pepys and his World'', s. 6</ref> Han ble døpt i St Bride's Church den 3. mars.<ref name="Knighton"/> Pepys tilbrakte hele sin barndom i London, og for en tid ble han sendt for å bo sammen med ammen Goody Lawrence i Kingsland, nord for byen.<ref name="Knighton"/> En gang rundt 1644 begynte han på gymnaset Huntingdon Grammar School, før han fikk studere ved St Paul's School, London, en gang i tiden fra rundt 1646–1650.<ref name="Knighton"/> Han overværte henrettelsen av kong [[Karl I av England|Karl I]] i 1649.<ref name="Knighton"/> [[Fil:Samuel Pepys bookplate 1.jpg|thumb|Samuel Pepys' [[ekslibris]]. Motto: «Mens cujusque is est Quisque» – «Mind Makes the Man»<ref>Lodge, Edmund: ''The Peerage and Baronetage of the British Empire", utgitt 1861 ([http://books.google.co.uk/books?id=5O8NAAAAQAAJ&dq=Mens%20cujusque%20is%20est%20Quisque&pg=PA835#v=onepage&q=Mens%20cujusque%20is%20est%20Quisque&f=false side 835])</ref>]] I 1650 begynte han ved [[University of Cambridge]] med støtte fra St Paul's School og tilskudd fra Mercers Company. I oktober ble han student ''(sizar)'' ved [[Magdalene College (Cambridge)|Magdalene College]] ved Cambridge. Han flyttet dit i mars 1651, og tok sin BA-grad i 1654.<ref name="Knighton"/><ref>Trease (1972), s. 13, 17</ref> Senere det samme året, eller tidlig i 1655, kom han inn i husholdningen til en annen av sin fars fettere, sir [[Edward Montagu, 1. jarl av Sandwich|Edward Montagu]], som siden ble gjort til 1. jarl av Sandwich. Han giftet seg samtidig med den 14 år gamle [[Elisabeth Pepys|Elisabeth de St. Michel]] (1640–1669), en etterkommer av franske [[Hugenotter|hugenottinnvandrere]], først i en religiøs seremoni den 10. oktober 1655 og deretter i en borgerlig seremoni den 1. desember 1655 ved [[St. Margarets kirke (Westminster)|St Margarets kirke]] i Westminster.<ref>Knighton (2004). Årsaken var at religiøse seremonier var lovlig anerkjent i løpet av mellomperioden. Paret feiret jevnlig årsdagen for første dato.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon