Redigerer Samothraki (avsnitt)

== Historie ==
Samothraki var ikke en stat av større politisk betydning i [[oldtidens Hellas]] ettersom det var ingen naturlig havn og det meste av øya var altfor kupert og fjellrik til å bli kultivert. Øya var imidlertid et religiøst senter av stor betydning med helligdommen for de store guder for [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] og [[Oldtidens Hellas|før-hellenistiske]] seremonier. Blant de som besøkte helligdommen for å bli innviet i øykulten var kong [[Lysandros]] fra [[Sparta]], [[Filip II av Makedonia]] og, Cornelius Piso, svigerfaren til [[Julius Cæsar]].

[[Fil:Paris.louvre.winged.500pix.jpg|thumb|left|160px|[[Nike fra Samothrake]], den bevingende seiersgudinne, er en av de fremste marmorstatuer fra gresk antikk.]]
Oldtidens by, [[Ruiner|ruinene]] av hva som i dag kalles Palaeopoli («gamlebyen») lå på nordkysten. Betydelige levninger eksisterer fortsatt av de antikke murene som ble bygget i [[Kyklopisk mur|kyklopisk]] stil, foruten også helligdommen til de store gudene, hvor mystiske ritualer ble utført og som var åpent for både [[slave]]r og frie mennesker (tilsvarende som med [[De eleusinske mysterier]]).

Den tradisjonelle redegjørelsen fra [[antikken]] er at Samothraki ble først bebodd av [[pelasgere]] og [[karia]]kere, og senere av [[trakere]]. Mot slutten av 700-tallet f.Kr. ble øya bosatt av grekere fra øya [[Samos]], derav navnet Samothraki («Samos i Trakia»). Imidlertid benekter den greske historikeren og geografen [[Strabon]] at dette var tilfelle. Arkeologiske vitnemål antyder at den greske bosetningen skjedde på 500-tallet f.Kr.

[[Persia|Perserne]] okkuperte Samothraki i år 508 f.Kr. Øya kom senere inn under kontroll av bystaten [[Athen]], og var et medlem av [[Det athenske sjøforbundet]] på 400-tallet f.Kr. Det ble underlagt Filip II av Makedonia, og fra da og fram til 168 f.Kr. var øya underlagt [[Oldtidens Makedonia|makedonsk]] kontroll. Med [[slaget ved Pydna]] hvor Makedonia tapte for [[Romerriket]] fikk Samothraki sin uavhengighet, noe som varte fram til keiser [[Vespasian]] la øya inn under Romerriket i år [[70]] e.Kr.

''[[Apostlenes gjerninger]]'' i den kristne [[Bibelen]] har nedtegnet at [[apostelen Paulus]] på hans andre misjonsreise utenfor Palestina seilte fra [[Troas]] i [[Anatolia]] og til Samothraki hvor han tilbrakte en dag før han reiste videre til Makedonia.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=16 Apostlenes gjerninger 16:11] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=16 |date=20111123035522 }}</ref>

=== Etter romerske tid ===
[[Fil:Samothraki island.jpg|thumb|Samothraki med fjellet Fengari.]]
[[Fil:Fishing-boats-port-samothraki.jpg|thumb|Fiskebåter i havnen i Samothraki]]
Den hellige Theophanes døde her i [[818]]. [[Østromerriket]] hersket over området fram til [[1204]] da [[Venezia|venetiansk]] handelsmenn overtok, og disse ble erstattet av familien [[Gattilusi]] fra [[Genova]] i [[1355]]. I [[1457]] havnet øya på [[muslim]]ske hender da [[det osmanske riket]] overtok. Øya fikk et [[tyrkisk]] navn, Semadirek. Et opprør mot undertrykkelsen i [[den greske selvstendighetskrigen]] ([[1821]]–[[1831]]) førte til at det meste av befolkningen ble massakrert, rundt tusen mennesker.<ref>Vellay, Charles (1913): [http://books.google.fr/books?id=vMhDAAAAYAAJ&q=samothrace+massacre+1821&dq=samothrace+massacre+1821&hl=en&sa=X&ei=HxjFT4jUFpOKhQen14GNCg&ved=0CFwQ6AEwCA ''L'irrédentisme hellénique''], s. 131</ref> Øya kom tilbake på greske hender i [[1913]] etter [[Balkankrigene]]. Øya ble kortvarig okkupert av [[Bulgaria]] under [[den andre verdenskrigen]].