Redigerer Samiske offerplasser (avsnitt)

== Edelmetalldeponier eller sølvskatter ==
Fra vikingtiden er det i store deler av Norden og områdene rundt funnet såkalte ''sølvskatter'' i jorden. Disse består av hals- og armringer, mynter, spenner, barrer og opphakkede sølvbiter. Fra Nord-Norge kjenner en til 20 sølvskatter som for det meste består av halsringer.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=77–93}} Gjenstandene som er funnet i Norrland, har sitt opphav fra Norge, Mellansverige, Tyskland, Finland, Baltikum og Russland, samt lokalt.{{sfn|Baudou|1992|p=145–156}} Disse funnene er i Nord-Norge for det meste gjort på grensen til de norrøne bosetningsområdene og i tilknytning til finnefjorder (fjorder der samer holdt til). Også i andre deler av Norden ser det ut til at de fleste sølvskatter ligger i grenseområdene mot norrøne regioner. En tror derfor at sølvskattene er grensemarkeringer mellom gruppene. Høvdingdømmene og samene kom under sterkt press mot slutten av vikingtiden, og sølvskattene kan ha vært felles markeringer i en tid der grensene overtredes. Slik kan markeringene ha vært rituelle markeringer for å konsolidere grensene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=77–93}} Fra Island forteller ''[[Soga om svarvdølane]]'' om at menn i landnåmstiden markerte eiendomsretten til land med sølvskatter i grensepunktene, praksisen kunne derfor også vært brukt i Nord-Norge.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=199–205}}

Spesielt i Sør-Salten har en funnet edelmetalldeponier som har vært strategisk plassert i landskapet. De første har vært plassert ute ved kysten, og etter som hundreårene har gått, har det blitt etablert nye deponier stadig lenger inn i landet. Det finnes to hovedtyper; samiske og norrøne, men rundt om i Nord-Norge finner en også blandinger. Ut fra arkeologiske tolkninger mener en at nedleggelsen av skattene var del av et politisk og religiøst ritual der begge parter deltok. Vider kan det tyde på at norrøne og samiske representanter forhandlet, og at det var en viss maktbalanse. På lang sikt var det dog de norrøne høvdingene som fikk overtaket.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=199–205}}

Inger Storli (1952–) har undersøkt en sølvskatt nedlagt i en steinur i Tromsø, bestående blant annet av et anheng, store halsringer av sølv, et stort sølvkors festet til et flettet kjede med dyrehoder i endene. Hun skriver i en artikkel at dette og lignende funn i Skandinavia «bidrar til oppfatningen om at sammensetningen av sølvskatten representerer fortellinger om de religiøse og politiske motsetningene som preget samfunnet ved overgangen fra den gamle til den nye verden, og at skatten således kan tolkes som en symbolsk forening av tiden, rommet og kosmologien som overskrider disse motsetningene.»<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Storli, Inger  | tittel = Sølvskatten fra Tromsø, en symbolsk forening av tid, rom og kosmologi? | publikasjon = Viking | år = 2006 | bind =  | hefte = 69 | sider = 169–194 | doi =  | url = | format= | ISSN = }}</ref>