Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

== Samene inn i nasjonalstatene ==
Norge ble i 1814 utskilt fra Danmark-Norge og kom i personalunion med Sverige. I starten av nasjonalstaten Norges eksistens var innstillingen til samisk språk og kultur positiv, blant annet støttet det offentlige utgivelse av samiske bøker og samisk ble brukt i skoleundervisningen. Oppfatningen av samenes språklige og kulturelle rettigheter ble imidlertid endret i løpet av 1840-årene. I 1851 ble de første fornorskingstiltakene gjennomført. Året etter ble Lappekodisillen, som regulerte samenes grenseoverskridende ferdsel, tilsidesatt for samer som krysset grensen mellom Norge og Finland, slik at grensekryssing ikke lengre var lov.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=117–118}}

Selv om hovedstaden etter unionsoppløsningen ble Christiania, så var ansvaret for utenrikspolitikken lagt til Stockholm. Dermed ble saker som angikk de finske grenseoverskridende samene styrt fra Stockholm. I 1809 ble Finland skilt ut fra Sverige og tatt over av Russland, slik at spørsmål som gjaldt finske samer ble styrt fra St. Petersburg. I 1826 kom det endelig til enighet om «fellesdistriktet» mellom Norge og Russland, slik at grensene her ble trukket opp.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=117–118}} Grensen mellom Norge og Sverige var trukket opp i 1751.

=== Folketellinger ===
[[Fil:Sami family Finland 1936.jpg|mini|Samisk familie i Finland i 1930-årene.]]

Den samiske befolkningen økte mot slutten av 1700-tallet, samtidig gikk den norske befolkningen tilbake. Årsaken var at samene hadde et bedre og mer stabilt livsgrunnlag. Befolkningen i Nord-Norge opplevde krise og nedgangstid under [[Napoleonskrigene]] mellom 1802 og 1815. Historikeren [[Håvard Dahl Bratrein]] (1933–) har påvist at folk på Finnmarksvidda, Porsanger, Helgeland og Sør-Salten greide seg best i kriseårene. Deler av forklaringen, mener han, kan være pomorhandelen, klima og næringsveier.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=36–44}}

I Norge ble det arrangert folketellinger i 1815, 1825 og 1835, men uten at folks etnisitet ble registrert. I Sverige derimot, ble det på denne tiden utført folketellinger med inndeling i etnisiteten. Slik kategorisering ble første gang gjennomført i Norge i 1845. Også i Finland og Russland ble denne praksisen innført på første halvdel av 1800-tallet. I Norge og Sverige kan denne registreringen knyttes til opplysningstenkning og at obligatorisk skolegang ble innført. Dermed var det ut fra administrative hensyn interessant å kjenne befolkningens nasjonalitet og språk. Flere prester, og spesielt [[Nils Vibe Stockfleth]] (1787–1866), mente at skoleundervisning og kirkevirksomhet skulle skje på samisk. Stockfleth mente dette var viktig for å beholde samenes egenart, for å «sivilisere» og kristne dem. Dermed trengte en å vite hvem de var og hvor de var. I Sverige var tanken den samme: «att söka bibringa dem den grad af hyfsning [oppdragelse], för hvilken äro mottaglige.»{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=44–50}}

Forfatteren [[Espen Søbye]] (1954–) har ment at de norske myndigheters interesse for nasjonalitetene, har å gjøre med bekymring for at nordmennene var i mindretall i Finnmark. Myndighetene ville vite om det ble færre eller flere samer og [[kvener]], samt om innvandringen fra øst fortsatte. Nasjonalismen ble etterhvert den viktigste faktoren. I mange europeiske land ble den tyske nasjonalismeoppfatningen sentral. Denne tenkningen gikk ut på at en stat skulle bestå av et folk med felles avstamning, kultur, historie og språk, en oppfatning som også stod sterkt i Norge. Folketellinger etter nasjonale skillelinjer inngikk i en politikk for å skape nye nasjonalstater og for å opprette en minoritetspolitikk for dem som falt utenfor majoritetsfellesskapet. I Sverige ble dermed samer, finner, jøder, sigøynere og tatere kategorisert som «af främmande ursprung.»{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=44–50}}

Befolkningen i Norge økte kraftig gjennom 1800-tallet, og det oppstod en fordobling mellom 1814 og 1865. I 1801 var det registrert i underkant av {{nowrap|26 000}} innbyggere i landdistriktene i Troms og Finnmark, mens det i 1865 var en befolkning på over {{nowrap|57 000}}, altså en fordobling på bare 20 år. Denne kraftige veksten førte til sterk konkurranse om ressursene. Den samiske befolkningen i Norge økte også fra 1845 til 1865, hadde svak vekst fra 1865 til 1891 og en nedgang fram mot 1900.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=44–50}} I Finnmark var den samiske befolkningen i flertall frem til rundt 1850.{{sfn|Berg|2003|p=81–82}} I Sverge økte den samiske befolkningen fra 1845 til 1860, falt mot 1870, var stabil frem til 1920 og hadde en fordobling fra 1920 til 1973. Imidlertid hadde den samiske tellingen fra 1973 også inkludert ikke-nomadiske personer, noe som ikke var tilfelle tidligere. Etter 1970 hadde den «offisielle» samiske befolkningen både i Norge og Sverige økt svært kraftig.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=44–50}}

=== Giftemål og etnisitet ===
[[Fil:Lapper og Reinsdyr.jpg|mini|Ukjente samer fotografert på slutten av 1800-tallet et sted i Finnmark.]]

Opp gjennom historien har sosiale, økonomiske og kulturelle hensyn bestemt når og om ekteskap kan finne sted, samt hvem som kan gifte seg med hvem. Slike tradisjoner vil over lang tid sette dype spor i samfunnet. Fra kristningen fant sted på 1000-tallet og opp til 1700-tallet var det sannsynligvis religiøse hindringer mot at nordmenn og samer giftet seg, fordi samene var «hedninger» (ikke-kristne). I vikingtiden derimot, var det ikke noe hinder for ekteskap mellom samer og norrøne folk. I hele det europeiske giftemålmønstret kan en se et fenomen der menn kunne gifte seg nedenfor «sin stand», uten å miste status. Derimot kunne ikke kvinner gjøre det samme. Således kunne kvinner gjøre et godt giftermål, mens menn «løfter opp» sin partner.
{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=58–62}}

En kjenner ikke mye til samiske giftermålsmønstre i gammel tid. Den svenske etnografen Gustaf von Düben (1822–1892) har skrevet om samiske giftermål i Sverige, og mener å se et mønster der en gifter seg med noen av samme økonomisk status som en selv, eventuelt bedre. Dette er altså det samme mønsteret som ellers i Europa. En tydelig trend som ter frem, er at reindriftsamer gifter seg med andre som drev med rein. Praktiske og økonomiske forhold kan forklare dette valget. Mønsteret er sosialt organiserende for etnisitet. I de norske områdene begynte mønsteret med rene samiske ekteskap begynte å gå i oppløsning utover på 1700-tallet. Årsaken var at samene var i klart mindretall. Noen forskere har endog påvist at det var innflyttere fra sørlige områder i Norge som hyppigst giftet seg med samer, og da sjøsamer. Dette kan skyldes at de ikke kjente til barrierene som nordlendingene hadde mot å gifte seg med samer. Migrasjon fra sør til nord-norske bygder på 1800-tallet kan forklare assimileringen som skjedde.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=58–62}}

Om det oppstår tallmessig ubalanse mellom kvinner og menn, kunne alternativet til å gifte seg med noen av annen etnisitet eller å forbli ugift. I flere samebygder i Troms og Finnmark var det kvinneoverskudd i siste halvdel av 1800-tallet. Ubalansen endret seg på 1900-tallet, og i 1920 var det et samisk kvinneunderskudd, der de i gifteklar alder stod i forholdet omtrent 800 kvinner per 1000 menn. Dermed måtte menn enten forbli ugifte eller gifte seg med ikke-samer. Det første valget kunne påvirke antall barnefødsler, det andre endret den etniske profilen i befolkningen, mens begge deler kunne påvirke den samiske befolkningsutviklingen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=58–62}}

=== Stemmerett ===
I Norge ble det i 1821 innført ett tillegg til Grunnlovens § 50 som dreide seg om skatt og rettigheter, og førte til en utvidelse av stemmeretten for Finnmark: «De som i Finnmarken have været rettighetsmænd i 5 Aar, og fyldt deres 25de Aar, likesaavel som de, der eie eller bruge matriculert Jord, bør have Stemmerettighet.» Med denne endringen var det ikke lengre bare embetsmenn, bønder og borgere som hadde stemmerett, men også såklate ''rettighetsmenn'' i Finnmark. Rettighetsmenn var de som betalte en årlig avgift til lokale og regionale embetsmenn. Mange samer betalte skatt og var dermed rettighetsmenn. Denne utvidelsen av Grunnloven betydde at rike samer fikk stemmerett. Loven ble i tillegg utformet slik at også nordmenn i Finnmark fikk stemmerett.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=120–123}}<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/da-samer-fikk-stemmerett/ | tittel= Da samer fikk stemmerett | besøksdato= 6. april 2023 | utgiver = Stortingsarkivet | arkiv_url= | dato = 21. desember 2022 }}</ref>

Det var flere årsaker til denne utvidelsen av stemmeretten, blant annet at samisk reindrift var regnet som en viktig næring i fylket. Dessuten at en fryktet at Finnmark kunne bli helt uten representanter på Stortinget om ikke antallet stemmeberettige ble justert opp. En regnet med at Finnmark var ulikt alle andre steder i Norge og var ukjent for de øvrige stortingsrepresentantene.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=120–123}}

På tidlig 1600-tallet bestemte kong [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] at samene skulle ha stemmerett og representasjon i Stenderrigsdagen (senere [[Sveriges riksdag]]). Samene var da en del av [[Bonde|bondestanden]]. Ved riksdagsgen 1765/66 ble overtok [[landshøvding]]ene som offisielle representanter for samene i riksdagen.<ref name=ES>{{Kilde bok | forfatter= Enoksson, Marie og Skielta, Anna  | tittel= Engagemang och motståndmotstånd – Samiskt inflytande på svensk samhällsutveckling | artikkel= | utgivelsesår= 2022 | forlag= Sametinget | språk=svensk | isbn=  978-91-984911-8-0 | url=  }}</ref> I moderne tid fikk samene allmen stemmerett i 1918/21. Samenes valgdeltagelse var imidlertid lav, både ved kommune- og riksdagsvalg. En hypotese for dette er at eliten blant samene uansett hadde tradisjon for å henvende seg direkte til adel eller konge ved behov.<ref name=BJ>{{Kilde www | forfatter= Björkman, Jenny  | url= https://www.so-rummet.se/fakta-artiklar/nar-samer-fick-rostratt-i-sverige# | tittel= När samer fick rösträtt i Sverige | besøksdato= 6. april 2023 | utgiver = so-rummet.se | arkiv_url= | dato = 29. november 2022 }}</ref>

=== Stengning av riksgrensen mellom Norge og Finland i 1852 ===
{{hoved|Den norsk-finske grense}}
[[Fil:Johan Tirén-Samepojke leker med sin hund.jpg|mini|Gutt med hund i Svensk Lappland.{{byline|«Samepojke leker med sin hund»|Johan Tiren}}]]

Fra 1809 var Finland under russisk overherredømme. I 1810 ble den nåværende grensen mellom Finland og Sverige bestemt, uten at det fikk noen spesielle konsekvenser for reindriften i området. [[Lappekodisillen]] fra 1751 gjaldt bare mellom Norge og Sverige, slik at dens bestemmelser ikke gjaldt for reinsamer som drev grenseoverskridende virksomhet via Russland eller Finland. Samenes rettigheter til reindrift, jakt og fiske var ikke nedsatt i noen lov, men en praksis samene fikk drive så lenge myndighetene i landene lot det skje. Først i 1826 ble grensen mellom Norge og Russland fastsatt.{{sfn|Berg|2003|p=90}}

I 1852 bestemte russiske myndigheter at grensen mellom Norge og Finland skulle stenges for samenes reinflytinger. Norske myndigheter besluttet noen uker senere at finske borgere heller fikk komme inn i Norge. Norske myndigheter nedsatte ''Reenbete-Commissionen av 1852'' for å vurdere tiltak for de skadelidende samene.<ref name=Bull>{{Kilde www | forfatter= Bull, Kirsti Strøm  | url= https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-34/id379485/sec6 | tittel= NOU 2001: 34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger —  bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget | besøksdato= 30. april 2022 | utgiver = regjeringen.no | arkiv_url= | dato = 31. mai 2000 }}</ref> Andre utenrikspolitiske problemer skapte vanskelige forhold mellom Sverige-Norge og Russland-Finland, dermed mistet norske myndigheter interessen for videre forhandlinger om en avtale om reinflyttinger over grensen.{{sfn|Berg|2003|p=91–93}}

Årsak til grensestengingen var at landene betraktet grenseområdene som en «frontsone». Myndighetene i hvert av landene var usikre på om folkene i nord var lojale mot staten de tilhørte, dermed forsøkte de å få befolkningen til å støtte opp om nasjonen og nasjonsbyggingen. Tiltaket påvirket samene ved at grensepasseringer ble vanskelig, ikke bare for sesongvise forflytninger men også for besøk av venner og slektninger.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Bakstad, Knut  | tittel= Landegrensen mellom Norge og Russland – Masteroppgave Konflikt, Samarbeid og Flerkulturell Forståelse | artikkel= | utgivelsesår= 10. mai 2010 | forlag= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø | isbn= | url= https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/2705/thesis.pdf?sequence=2 | side = 24–25 }}</ref>

Grensestengingen ble katastrofal for reindriftsamene. Kontrollen på Finsk side var streng og samer fra Norge kunne risikere beslag av dyrene eller bøter. Svenske statsborgere kunne flytte rein over grensen mellom Sverige og Finland, dermed skiftet en del samer fra [[Kautokeino]] statsborgerskap og ble svenske. Det ble etter dette ført store reinflokker på sommerbeite i Troms. I 1870-årene var det rundt {{nowrap|100 000}} rein som ble ført til Troms, mot bare halvparten før 1852. I disse tallene inngikk også rein fra finske samer med svensk statsborgerskap.{{sfn|Berg|2003|p=91–93}} Reindriftsamene ville ikke slutte med nomadelivet, men de fryktet det det kunne bli utgangen. De hadde heller ikke lyst til å bli sjøsamer, noe som de oppfattet som et vanskeligere liv.<ref name=Bull/>

Etter at Finland ble frigjort fra Russland i 1917 ble bestemmelsene endret.{{sfn|Berg|2003|p=91–93}} Grensen mellom Russland og Finland ble trukket opp i 1920, tre år etter Finlands uavhengighet.{{sfn|Berg|2003|p=90}} En konvensjon mellom statene i 1922 ble forbudet mot grenseoverflytinger oppretthold.{{sfn|Berg|2003|p=91–93}} I 1944 måtte Finland avstå deler av Suenjel, Petsamo og den østlige delen av Pasvik til Sovjetunionen. Skoltesamene i disse områdene foretrakk dermed å flytte til Finland, og de ble anvist boplasser ved Enaresjøen.{{sfn|Berg|2003|p=90}} I 1950-årene ble det satt opp et reingjerde på grensen mellom Norge og Finland for å unngå reinflokkene å krysse.{{sfn|Berg|2003|p=91–93}}

=== Gradvis nedvurdering av samene ===
{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|mini|lang=no
|image1=Portrett av Inger Andersdatter Bæhr i pesk og sjal - Norsk folkemuseum - NF.15006-105 (cropped).jpg
|image2=Billeder fra Lappernes Land-Tableaux du Pays des Lapons - Norsk folkemuseum - NF.15006-190 (cropped).jpg
|image3=Billeder fra Lappernes Land-Tableaux du Pays des Lapons - Norsk folkemuseum - NF.15006-192 (cropped).jpg
|image4=Portrett av guttene Lars Larsen Gaino og Johannes Johannesen Hætta med pesk og skjerf - Norsk folkemuseum - NF.15006-110 (cropped).jpg
|image5=Sophus Tromholt- Anna Aslaksdatter Gaup and Anna Jonsdatter Somby 1882-83 UBB-TROM-137.jpg
|caption5= Noen portretter av den danske nordlysforskeren [[Sophus Tromholt]] (1851–1896)  av den samiske befolkningen. Fotografiene er tatt med en for den tiden enestående respekt og sensitivitet for enkeltmennesket. Øverst Inger Andersdatter Bæhr, så Johannes Abrahamsen Motka, Mikkel Josefsen Neckela, dobbelportrett av Lars Larsen Gaino og Johannes Johannesen Hætta og nederst Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Jonsdatter Somby. I 2013 ble fotosamlingen en del av [[Verdens dokumentarv]] over historisk viktige samlinger.
}}

Rundt 1820, da statsforvaltningen i Norge begynte å fungere etter løsrivelsen fra Danmark, var myndighetenes oppfatning av samene skulle få opplæring og undervisning i og på samisk. Private organisasjoner hadde samme oppfatning. Det Norske Bibelselskap ble dannet i 1816 og gikk straks i gang med å få bibelen utgitt på samisk. Presten [[Nils Vibe Stockfleth]] (1787–1866) var spesielt opptatt av samenes språklige og kulturelle rettigheter frem til midten av 1800-tallet. Kirkedepartementet var i 1830 av den oppfatning at utvikling av språk og litteratur var viktig for innbyggernes intellektuelle og moralske dannelse. Språk og kultur ble oppfattet som «gudommelige» størrelser som ikke kunne skaltes og forvaltes. Allikevel måtte samene «siviliseres», men det skulle skje på deres egne kulturs premisser.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=126–128}} I 1848 ble det fastsatt at søkere til geistlige stillinger burde beherske samisk eller kvensk. Dette gjaldt hele Finnmark, alle prestegjeld i Tromsø prosti, samt en rekke prestegjeld i Nordland.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=128–131}}

Stortingsmann og prest [[Nils Frederik Julius Aars]] (1807–1865) som representerte Finnmark, hadde motsatt syn av Stockfleth og mente at all undervisning av samene måtte skje på norsk. Samisk kultur var primitiv, dermed måtte en arbeide for at de ble assimilert inn i norsk kultur og bli som andre siviliserte folk i Europa. Stortinget bevilget enstemmig finansiering av Stockfleths språkopplæring, men støttet også Aars' forslag. Dette var det politiske vendepunktet vekk fra Stockfleths linje, og på tross vedtaket skulle gjøres nye vurderinger. I 1851 ble det bestemt at for perioden 1851–1854 skulle det bevilges 1000 spesidaler for å «bibringe Lapperne Kyndighet i det norske Sprog.» Bestemmelsen førte til mindre vektlegging av samisk morsmålsundervisning.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=128–131}}

En annen del av forklaringen på nedgradering av samisk kultur, har å gjøre med endringer av forvaltningen. Sett fra de tidligere myndighetene i København var det knapt noen forskjell på nordmenn og samer, de bestrebet seg derved på å behandle begge partene likt. De dansk-norske myndighetene hadde håndterte en sammensatt stat, med flere språk og kulturer. Store deler av det norske embetsverket skulle bygges opp fra grunnen av etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Nasjonalstaten et redskap for å sikre majoritetsbefolkningens interesser, i pakt med ideen om hva en nasjonalstat skulle være.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=154–155}}

Disse oppfatningene fikk betydning for lovgivningen. I 1848 ble det gjennomført en lovendring for å legge til rette for salg av statens grunn, først og fremst skog i Sør-Norge. Det ble lagt til grunn at nomadisk praksis ikke ga eiendomsrett. I 1827 mente myndighetene at jorden i Finnmark var kongens allmenninger fra gammel tid, siden de som benyttet områdene ikke hadde fast bolig.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=144–146}}

Også i Sverige ble samene stadig mer nedvurdert i løpet av 1800-tallet, delvis på grunn av rasistiske oppfatninger. På slutten av 1800-tallet var det politikere i riksdagen som representerte det synet at samene hadde raseegenskaper som gjorde dem underlegne den øvrige befolkningen. En mente at de ikke kunne leve som siviliserte mennesker, og dermed var dømt til undergang. Andre oppfattet fjellsamene som fasinerende «naturbarn» og at de måte beskyttes. De øvrige samene, som skogsamene, mente en derimot måtte assimileres. Det ga seg utslag i lovene som ble vedtatt for å regulere reinnæringen og opprettelse av spesielle skoler for barn av reinsamer.<ref name=Kvist/>

=== Kautokeino-opprøret ===
{{hoved|Kautokeino-opprøret}}

En religiøs vekkelse blant samer, kjent som [[Læstadianerne|læstadianisme]], oppstod rundt den svenske presten [[Lars Levi Læstadius]] (1800–1861). Læstadius hold prekener som folk lot seg gripe av, hvor han angrep syndig livsførsel og fyll. Han mente at de sanne kristne skulle fordømte verdens synd. Vekkelsen, kjent som læstadianismen, sprede seg raskt over nordlige deler av Finland, Sverige og i Norge. Læstadius forlot Karesuando i 1849, etter å ha vært der i 25 år, noe som førte til at de omvendte reindriftssamene mistet kontakten med vekkelsen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=150–151}} Læstadius' bevegelse var sterkt imot alkoholbruk, noe som i samtiden var et stort sosialt problem.{{sfn|Kent|2018|p=40–41}}

Fra 1850 brøt de vakte i Kautokeino med Læstadius' lære, og gikk mer og mer over til en fanatisk og ekstrem form for kristendom. De vakte skilte seg fra læstadianismens, med tro på ''gjerningshellighet'', det vil si at troen ble levende ved gjerninger og at de kunne bli salige gjennom disse. De vakte oppfattet seg selv som syndfrie, rettferdige og hellige, de mente endog at deres ånd var høyere enn Gud. Dermed hadde de også plikt til å dømme dem som ikke var omvendte og utrydde det onde.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=150–151}} Samer som ble vakte hadde protestert mot kirkens lære i flere år. For å dempe konfliktene ble Stockfleth satt inn som vikarprest i Kautokeino, men hans avvisende holdning til de vakte gjorde bare vondt verre.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=148–150}}

Morgenen den 8. november angrep 22 vakte gården til handelsmannen, [[Carl Johan Ruth]] (1818–1852) i Kautokeino. Her var også lensmannen [[Lars Johan Bucht]] (1813–1852), og de begge ble tilbudt omvendelse, men avslo. De ble begge slått og pisket, senere ble den hardt skadet mennene knivstukket til døde og handelsmannens hus stukket i brann. Etterpå ble sogneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] (1825–1906) tilbudt omvendelse, men da også han nektet, ble han også mishandlet. Også mange samer som ikke var omvendt ble utsatt for vold. Opprøret ble slått ned av andre samer fra nabobygden.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=151–152}} 

Høyesterett avsa dom etter opprøret, i februar 1854 hvor fem av lederskikkelsene ble dømt til døden, men tre av dem ble benådet i samme prosess. Tilsammen 28 ble domfelt med forskjellige straffeutmålinger. [[Aslak Hætta]] (1824–1854) og [[Mons Aslaksen Somby]] (1825–1854) ble halshugget ved Bossekop den 14. oktober 1854. De øvrige ble benådede i årene 1862–1868.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=151–152}}

=== Stenging av den finsk-svenske riksgrensen i 1889 ===
Riksgrensen mellom Norge og Finland ble stengt for reindriftsamer i 1852, og i 1889 ble det gjennomført enda en grensesperring, denne gangen mellom Sverige og Finland. Alle samer med svensk statsborgerskap ble dermed utestengt fra Finland. Bare grensen mellom Norge og Sverge var fra 1889 åpen for reinflytting. Da grensen mellom Norge og Finland ble stengt var det mange samer fra Kautokeino som ble svenske statsborgere, men disse tok nå tilbake sitt norske statsborgerskap. For dem ga det ikke lengre noe fordel med endret statsborgerskap, men også samer som reelt sett hadde flyttet til Sverige kom tilbake til Norge. Disse ble gjerne værende i Finnmark hele året.{{sfn|Berg|2003|p=96–99}}

En del reindriftsamer, spesielt fra Kautokeino, bestemte seg for å flytte lengre sør i Sverige etter 1889. En del dro til [[Jukkasjärvi]] og flyttet reinen ut til kysten i Troms på sommerbeite. Noe senere flyttet en del samer sørover til [[Gällivare]] og andre helt ned til Jemtland. I alle disse områdene var det reindriftsamer fra tidligere, og det oppstod langvarig motsetninger mellom innflyttere og de som var etablert i regionene. Spesielt i Gällivare ble de nye innflytterne mottatt med skepsis og lite velvilje. Samene fra Norge hadde andre driftsformer og skikker, dessuten ble de oppfattet som respektløse for andres rein.{{sfn|Berg|2003|p=96–99}}

Grensesperringene førte til forskyvning av den samiske befolkningen, men også stor utvidelse av reindriften i området fra Kautokeino til Karesuando som tok til på 1700-tallet bidro til forskyvningene. Det var mange klager i Finnmark også, som skyldes inntrengere fra andre driftsområder. Alt i alt ga grensesperringene i 1852 og 1889 langvarige og opprivende prosesser for reinsamene. Allikevel hadde omfanget av reindriften i Finnmark økt og kommet inn i nye former innen 1900. Blant annet hadde samene tilpasset seg en ny fordeling av sommer- og vinterbeiteområder.{{sfn|Berg|2003|p=96–99}}