Redigerer
Samboerskap
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Juridisk== ===Definisjon av samboere=== Inngangen og utgangen av et ekteskap er klart definert. Slik er det ikke for samboerskap. Ofte kan også de samboende selv være uenige om når samboerskapet egentlig startet (f.eks. når overnattingene fikk en viss hyppighet, når «tannbørsten flyttet inn», når innflytteren fikk eget klesskap eller når innflytteren sa opp/solgte sin egen bolig). Definisjonen av et samboerskap har endret seg over tid, f.eks. vil noen fortsatt omtale seg som samboere når de på grunn av studier eller arbeid må bo på forskjellig sted mens andre ikke vil lenger betegne dette som samboerskap. Uenigheten av hva som skal anses å være et samboerskap gjør det vanskelig å forske på samboerskap, tallfeste antall samboere, og å gi rettigheter og plikter til samboende. Det er en del institusjoner som har behov for å definere om et par skal regnes som samboere eller ikke. Dette gjelder f.eks. offentlige institusjoner, bobestyrere, forsikringsselskaper og private firmaer med familierabatter o.l. Disse institusjonene bruker gjerne et eller flere av følgende tre kriterier: : '''1. Bo sammen''' Dette regnes normalt som oppfylt hvis man er registrert med samme [[adresse]] i [[folkeregisteret]]. Ifølge dette kriteriet vil man ikke lenger være samboere hvis man for en periode bor (og er registrert) på forskjellige adresser. Dette er et viktig skille fra ekteskapet ved at bostedsadresse for ektefeller ikke påvirker status som gift. : '''2. Leve i ekteskapslignende forhold''' Med ekteskapslignende forhold tenker man gjerne på at man bruker en viss tid sammen, at man støtter hverandre økonomisk og at man har et seksualliv av en viss hyppighet. Nå er det imidlertid stor variasjon på hvordan dette praktiseres selv blant gifte og en vurdering/bevisføring av dette i en konfliktsituasjon egner seg lite for rettsvurderinger. I praksis forenkler man derfor dette kravet til å si at dette er tilfredsstilt hvis de lovlig kunne ha giftet seg. Dermed utelukkes f.eks. bror og søster eller et par hvor den ene fortsatt er gift fra å bli oppfattet som samboere. :'''3. Gjensidig bekreftelse''' Begge parter må på en juridisk forpliktende måte bekrefte at de oppfatter seg som samboere og at de aktuelle rettigheter og plikter skal gjelde for dem. Dette er for å unngå at en «leieboer» plutselig skal kunne gjør krav med begrunnelse i samboerforhold når den andre parten ikke er innforstått med dette. ===Økonomisk hovedregel=== Hovedregelen for et samboerforhold er at hver av partene eier det de selv bringer inn i samlivet fullt ut. All arbeidsinntekt og gaver blir den enkelte samboers eneeie. Det samboerne anskaffer/mottar sammen, eies i [[sameie]] mellom partene og reguleres av [[Sameieloven]]. Samboerne har ikke gjensidig underholdsplikt med mindre de selv avtaler dette. ===Samboerkontrakt=== Nyere undersøkelser viser at kun 15-20 % av samboere har en formell samboerkontrakt.<ref>[http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article774094.ece Derfor bør dere ha samboerkontrakt], [[Kvinneguiden]], 25. juli 2012</ref> I tillegg er det kun 13 % av samboerne som har testament.<ref>[http://sunnokonomi.no/?p=1981 Unngå samboerfellene], henvisning til Ipsos MMIs undersøkelse for [[DnB]], 2012</ref> Det økonomiske oppgjøret etter et samboerforhold kan føre til konflikter med vanskelig bevisførsel dersom partene ikke har inngått avtale om hvem som eier hva og hvordan gjenstandene og gjelden skal fordeles ved et brudd. [[Husstandsfellesskapsloven]] regulerer i en viss grad hva som skal skje med sameiernes [[bolig]] dersom samboerskapet oppløses. ===Dødsfall og arv=== Mens en gjenlevende ektefelle automatisk arver den førstavdøde ektefellen, arver ikke samboere hverandre med mindre dette er særskilt avtalt med et gyldig [[testament]]. Den 1. juli 2009 ble arveloven kapittel III A satt i kraft,<ref name=ALkapIIIA>[http://lovdata.no/all/tl-19720303-005-005.html Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap], hentet fra [[Lovdata]], 15. oktober 2012</ref> noe som medførte viktige endringer for samboeres rettigheter ved dødsfall hvis de har, har hatt eller venter barn med hverandre ved dødsfallet. Slike samboere får en automatisk rett til fire ganger [[folketrygdens grunnbeløp]] og overfor øvrige arvinger (med unntak av [[særkullsbarn]]) er slike samboere gitt rett til å sitte i [[uskiftet bo]] med felles bolig, innbo, bil og felles fritidseiendom. ===Andre juridiske forhold=== Reglene om samboerskap har utviklet seg gjennom praksis og lovgivning de siste 25 år, og både folketrygdloven og skattelovene har egne bestemmelser om samboerskap. Samboende med felles barn har en del begunstigelser som avgiftsfritak ved den enes død og lik rett som gifte ved pensjon og trygderettigheter etter folketrygdloven.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon