Redigerer Sambandsflokkurin (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Provst Frederik Petersen.jpg|thumb|upright|Prost [[Fríðrikur Petersen]] var partiets første formann.]]
[[Fil:Andrass Samuelsen.jpg|thumb|upright|[[Andrass Samuelsen]] var partiformann og Færøyenes første statsminister under hjemmestyreloven av 1948.]]

Den 18. august 1906 trykte ''[[Dimmalætting]]'' en erklæring fra tretten [[Lagtinget (Færøyene)|lagtingsmenn]], som uttalte at de hadde samlet seg i et politisk parti, og at de kalte seg «sambandsmenn». Prost [[Fríðrikur Petersen]] var Sambandsflokkurins første leder.<ref name="Søgan" /> Redaktøren i ''Dimmalætting'', [[Oluf Skaalum]], var en av pådriverne for partidannelsen. Ifølge Skaalum ble Sambandsflokkurin formelt stiftet den 28. juli 1906. Det var prost Petersen som navngav partiet og formulerte programmet.<ref name="Skaalum">Artikkel av Oluf Skaalum i ''Nationaltidende'' 26. juni 1946.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Skaalum, Oluf|år=2010|tittel=Úr lágari lon: Endurminningar|forlag=Stiðin|isbn=978-99918-42639|språk=færøysk}}</ref>

Partidannelsen anses som en reaksjon mot de nasjonale strømningene på Færøyene på slutten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel |forfatter=Ackrén, Maria |utgivelsesår=2006 |tittel=The Faroe Islands: Options for Independence |publikasjon=Island Studies Journal |bind=1 |nummer=2 |side=225 |språk=engelsk |issn=1715-2593 |url=http://vre2.upei.ca/sites/vre2.upei.ca.islandstudies.ca/files/u2/ISJ-1-2-2006-Ackren-article.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150720140426/http://vre2.upei.ca/sites/vre2.upei.ca.islandstudies.ca/files/u2/ISJ-1-2-2006-Ackren-article.pdf |arkivdato=2015-07-20 |besøksdato=2015-12-30 }}</ref> Spesielt var nasjonalbevegelsens krav som offisiell anerkjennelse av det [[færøysk]]e språket noe Sambandsflokkurins stiftere fryktet ville få negative konsekvenser for Færøyenes stilling i det danske riket. Kort tid etter dannelsen av Sambandsflokkurin organiserte selvstyrekreftene seg i [[Sjálvstýrisflokkurin]].

Fra begynnelsen var Sambandsflokkurin imot færøysk som offisielt språk på øyene, og arbeidet for at [[dansk]] fortsatt skulle være språk i blant annet skole, kirke og offentlig administrasjon. Grunnet dette tiltrakk partiet seg naturlig en del lærere, geistlige og embedsmenn, som hadde naturlig interesse av å forsvare danskens stilling. På den andre side tiltrakk Sjálvstýrisflokkurin seg mye av den kulturelle eliten. Språksaken fortsatte å være den viktigste politiske saken helt frem til færøysk ble offisielt språk i 1938. Siden dengang Sambandsflokkurin støttet færøysk som hovedspråk på øyene, men ønsket samtidig å fortsette praksisen med undervisning i dansk i [[folkeskole]]n.<ref name="program" />

Ved [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemningen om selvstyre]] i 1946 fikk ja-siden et knapt flertall, noe som sendte sjokkbølger igjennom Sambandsflokkurin. Imidlertid ble ikke resultatet godkjent av den danske regjeringen, men øyene fikk utvidet selvstyre med [[Hjemmestyre]]loven av 1948. Formann i Sambandsflokkurin siden 1924, [[Andrass Samuelsen]], stiftet deretter regjering og ble Færøyenes første statsminister (''løgmaður''). Samuelsen gikk samtidig av som partiformann og ble etterfulgt av [[Johan Poulsen]]. [[Andrass Samuelsens regjering|Samuelsens regjering]] ble likevel sittende til 1950, da partifellen [[Kristian Djurhuus]] tok over. Djurhuus måtte gå av i 1958, men ble igjen statsminister fra 1968 til 1970. 1970-årene ble dominert politisk av sosialdemokratiske [[Atli Dam]], men i 1981 ble Sambandsflokkurins [[Pauli Ellefsen]] statsminister. Ellefsen hadde da ledet partiet siden 1974, og satt frem til 1990, da [[Edmund Joensen]] tok over. Joensen og Sambandsflokkurin fikk gode valgresultater i etterkant av den [[finanskrisen på Færøyene 1989–1995|økonomiske krisen]] tidlig i 1990-årene (største parti ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1994|lagtingsvalget 1994]]), og Joensen kunne derfor stifte regjering i 1994. Ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1998|lagtingsvalget 1998]] opplevde partiet derimot en tilbakegang på to mandater, ble redusert til fjerde største parti, og måtte forlate regjeringskontorene til fordel for selvstyrepartiene.

Selv om partiet ble størst i Lagtinget i [[lagtingsvalget på Færøyene 2002|2002]], under ledelse av [[Lisbeth L. Petersen]], ble ikke partiet med i noe regjeringssamarbeid. Sambandsflokkurin gikk inn i regjering sammen med Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin i 2004, med [[Jóannes Eidesgaard]] fra Javnaðarflokkurin som statsminister. [[Kaj Leo Johannesen]] ble formann i Sambandsflokkurin samme år, men gikk ikke inn i regjeringen. Samarbeidet mellom partiene brøt sammen i 2008. Senere samme år måtte Javnaðarflokkurin allikevel erstatte [[Miðflokkurin]] og [[Tjóðveldi]] med sine to tidligere samarbeidspartnere, og Kaj Leo Johannesen ble statsminister. Johannesen fortsatte som statsminister i en mindretallsregjering mellom Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin fra 2011, etter at [[Fólkaflokkurin]] brøt ut som følge av uoverensbestemmelser om den økonomiske politikken.