Redigerer Sakprosa (avsnitt)

==Ulike betydninger==
I dag har begrepet sakprosa flere ulike betydninger, avhengig av hvilken sammenheng eller *institusjon begrepet benyttes innenfor. 

#'''Kulturpolitikk''': I 2005 ble det innført en egen innkjøpsordning for sakprosa i regi av [[Norsk kulturråd]]. Ordningen gjelder «sakprosabøker med språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter som henvender seg til et allment publikum».<ref>Fra Norsk kulturråds statutter.<!-- [http://www.kulturrad.no/Apps/NKR/articles.nsf/c799a6a98071a336c12568b3002f3864/d96f48e04f4b4be2c125702e003ebbee/$FILE/Sakprosaavtale%202006-2008,%20juni%202006.pdf] Lesedato: 8.1.2007. LENKE VIRKE IKKE--></ref> 
# '''Bokbransje''': Innenfor [[forlag]]s- og bokhandlervirksomhet betyr «generell sakprosa» «alt det som ikke lar seg bestemme som skjønnlitteratur, skole- og lærebøker eller verk.».<ref> Andreassen, Trond (2006): ''Bok-Norge'', Oslo: Universitetsforlaget s. 204.</ref> 
# '''Forfatterforeninger''': Forfattere av sakprosa er organisert i en egen forfatterforening: [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] som organiserer alle som har skrevet 100 sider tekst av «faglitterær karakter»<ref>Se medlemskapskriteriene for Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening på [https://nffo.no/ nffo.no]</ref>
#'''Massemedier''': «Sakprosa» er blitt en stadig mer vanlig kategori for de bøkene kulturredaksjonene omtaler og anmelder som ikke er skjønnlitterære. 
#'''Pedagogikk''': I flere tiår har sakprosa – både i bøker og andre medier – vært en viktig del av norskundervisningen i skolens læreplaner, og i Kunnskapsløftet (fra 2006) er sakprosa en viktig del av de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving på tvers av alle fag. Norske elever skal lære seg å lese og skrive sakprosatekster innenfor fag som naturfag, samfunnsfag, livssynsfag og norsk. 
#'''Forskning og høyere utdanning''': Dagens tverrfaglige skandinaviske sakprosaforskning er opptatt av å forstå sakprosa som en samlebetegnelse for tekster som skapes innenfor ulike tekstkulturer i samfunnet med unntak av tekstkulturer som er skjønnlitterært orienterte. Eksempler på slike tekstkulturer er offentlig debatt, pressen, byråkratiet, religionen og vitenskapen. Sakprosatekster kan både bestå av skrift, muntlig tale, ord og bilder (og mange andre tegnressurser), og kan publiseres i alle medier. <br />Noen viktige forskningsfelt innenfor dagens norske sakprosaforskning er: 
##''Læremiddelstudier'': Hvordan realiseres fagkunnskap for elever og studenter gjennom pedagogiske tekster?<ref>Senter for læremiddelforskning, [https://www.usn.no/ Høgskolen i Vestfold]</ref>   
##''Vitenskapsretorikk'': Hvordan skapes vitenskapelig innsikt og forståelse for fagfolk og andre gjennom vitenskapelige artikler og monografier, og hva kjennetegner sjangrene og tekstene som kjennetegner de ulike vitenskapene? 
##''Medieforsking'': Hvilke virkelighetsbilder skaper pressetekstene? Hvordan omsetter pressen kilder til helhetlige tekster? 
##''Arbeids- og hverdagslivets tekster'': Hvilke kvaliteter preger sakprosaen i dagens arbeidsliv – fra epost til sikkerhetsforskrifter? Hvilke sakprosatekster hemmer og fremmer deltakelse og demokrati?