Redigerer Saint Vincent og Grenadinene (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Saint Vincent Island.JPG|mini|venstre|Utsyn over et parti av kysten på hovedøya [[Saint Vincent]].]]
Saint Vincent og Grenadinene ligger i [[Windwardøyene (øygruppe)|Windwardøyene]] sør i [[De små Antiller]] i den østlige delen av [[Karibia]].

Landet består av ei stor øy, [[Saint Vincent]], og den nordre delen av [[Grenadinene]] (den sørlige tilhører nabolandet [[Grenada]]). [[Saint Vincent-stredet]] skiller hovedøya Saint Vincent fra naboøya [[Saint Lucia]] i nord. Hovedøya ligger 32&nbsp;km sørvest for Saint Lucia, mens avstanden til [[Barbados]] i øst er 160&nbsp;km.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

Øya Saint Vincent er 30&nbsp;km lang og er 18&nbsp;km på det bredeste.<ref name="Encyclopædia Britannica"/> Skogdekte fjell som ligger i retning nord-sør preger øya. Mange elver og bekker strømmer fra det fjellrike indre av øya og ut mot kysten. Disse svulmer opp etter nedbør. Ingen av dem er farbare.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

Fra øya Saint Vincent strekker landet seg sørover over Grenadinene til [[Martinique-stredet]]. Havstykket mellom Saint Vincent og den første av Grenadinene kalles [[Bequia-stredet]]. De største av landets øyer i Grenadinene er [[Bequia]], [[Canouan]], [[Mayreau]], [[Mustique]], [[Palm (Saint Vincent og Grenadinene)|Palm (Prune)]], [[Petit Saint Vincent]] og [[Union (Saint Vincent og Grenadinene)|Union]]. Den sørligste øya er Petit Saint Vincent, like ved [[Petite Martinique]], som tilhører Grenada. Mens hovedøya er fjellrik og får mye nedbør, er Grenadinene lavere og tørrere.<ref name="biodiversity">[http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/biodiversity «Biodiversity»] {{Wayback|url=http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/biodiversity |date=20190829093139 }}, National Parks, Rivers and Beaches Authority. Lest 4. september 2016.</ref>

Av et landareal på 389,3&nbsp;km², utgjør hovedøya Saint Vincent 344&nbsp;km² og øyene i Grenadinene til sammen 45,3&nbsp;km².<ref>[http://thecommonwealth.org/our-member-countries/st-vincent-and-grenadines «St Vincent and The Grenadines»], The Commonwealth. Lest 2. september 2016.</ref> Landet har en [[økonomisk sone]] på {{formatnum:36396}} km². [[Kontinentalsokkel|Sokkelen]] utgjør et område på {{formatnum:2074}} km².<ref name="Coral Reef Report Card 2016">[http://www.agrra.org/wp-content/uploads/2016/06/SVG-Report-Card_2016_WebLowRes.pdf ''St. Vincent & the Grenadines Coral Reef Report Card 2016''], The Nature Conservancy.</ref>

[[Fil:TobagoCaysAerial.jpg|mini|Tobago Cays.]]
Utenfor kysten av Saint Vincent og Grenadinene ligger det områder med [[korallrev]]. Til sammen utgjør dette 168&nbsp;km².<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Her lever 413 arter fisk og fire arter [[havskilpadder]]. Videre finnes 28&nbsp;km² med [[sjøgras]]områder og 0,7&nbsp;km² med [[mangrove]].<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> I tillegg til noen områder utenfor øya Saint Vincent, er det viktige sjøgrasfelter ved Tobago Cays, Union, Bequia, Mustique og Canouan. Det største området med mangrove finnes ved Ashton Harbor på Union, men det finnes også steder med mangrove på hovedøya, Isle A Quatre, Mustique, Canouan og Tobago Cays.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/>

Til sammen 35 områder er per 2016 vernet av hensyn til naturen.<ref>[http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/protected-areas «Protected Areas»] {{Wayback|url=http://nationalparks.gov.vc/nationalparks/index.php/conservation/protected-areas |date=20190418073917 }}, National Parks, Rivers and Beaches Authority. Lest 4. september 2016.</ref> [[Tobago Cays Marine Park]] er det største marine verneområdet med et 52&nbsp;km² stort område som omfatter korallrev så vel som områder med sjøgras.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Dette området er viktig oppvekstområde for fisk, skalldyr og [[suppeskilpadde]]. [[Union-Palm Island Marine Conservation Area]] utgjør 12,9&nbsp;km², mens [[Canouan Marine Reserve]] verner et område på 11,8&nbsp;km².<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Andre vernede områder er South Coast Marine Conservation Area, Bequia Marine Conservation Area, Isle a Quatre Marine Reserve, Mustique Marine Conservation Area, Petit St. Vincent Wildlife Reserve. [[La Soufrière National Park]] står sammen med [[Grenadinene]] på UNESCOs tentative verdensarvliste.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5751/ «The La Soufrière National Park»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 4. september 2016.</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5750/ «Grenadines Island Group»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 4. september 2016.</ref>

=== Geologi ===
[[Fil:General View of Wallibou River YORYM-TA0011.jpg|mini|Etter utbruddet fra vulkanen [[La Soufrière]] i 1902.]]
Øya Saint Vincent ligger på [[Den karibiske plate|den karibiske kontinentalplaten]] i [[subduksjonssone]]n der den karibiske platen møter [[den søramerikanske kontinentalplate]]n.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 31.</ref>

Saint Vincent og Grenadinene er bygd opp av mange vulkanske bergtyper, akkurat som øyene i nærheten.

Hovedøya Saint Vincent er vulkansk. Den aktive [[stratovulkan]]en [[La Soufrière]] på nordenden av hovedøya er den yngste av øyas vulkaner, og den eneste som det anses sannsynlig vil kunne få utbrudd igjen.<ref>[http://uwiseismic.com/General.aspx?id=68 «St. Vincent - Volcanism»] {{Wayback|url=http://uwiseismic.com/General.aspx?id=68 |date=20210409153803 }}, University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016.</ref> Det første historisk dokumenterte utbruddet fra La Soufrière fant sted i 1718.<ref>[http://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360150&vtab=GeneralInfo «General Information»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016.</ref> Vulkanen hadde et stort utbrudd i 1812 og et nytt i 1902.<ref>[http://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360150&vtab=Eruptions «Eruptive History»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016.</ref> Utbruddet i 1902 ødela store deler av nordenden av øya. 1600 mennesker omkom.<ref>{{Kilde www|url = http://volcano.oregonstate.edu/soufri%C3%A8re-st-vincent|tittel = Soufrière St. Vincent|besøksdato = 7. februar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Oregon State University|verk = Volcano World}}</ref> La Soufrière hadde utbrudd i 1979, men ingen mennesker mistet livet.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 33–34.</ref>

Jordsmonnet er svært fruktbart og egner seg til dyrking av mange slags [[frukt]] og [[grønnsaker]].<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

=== Fjell ===
[[Fil:Soufriere.jpg|mini|Vulkanen [[La Soufrière]] på hovedøya [[Saint Vincent]].]]
Vulkanen [[La Soufrière]] nord på Saint Vincent er landets høyeste punkt med to topper på 1234 og 1178 meter.<ref name="Encyclopædia Britannica "/> Det indre av hovedøya preges av fjell som deler øya på langs i retning nord-sør. Vestsiden av øya er oppbrutt i mange daler, mens landskapet på østsiden skråner svakere og flater mer gradvis ut.

Sør for La Soufrière ligger to fjell, [[Richmond Peak]] på 1074 meter i vest og [[Mount Brisbane]] på 932 meter i øst. Dette er restene etter det eroderte krateret eller [[kaldera]]en Morne Garu. Videre i retning sør ligger [[Hermitage]]. Deretter kommer [[Grand Bonhomme]] på 970 meter og [[Petit Bonhomme]] på 747 meter. Lengst i sør ligger fjellet [[Mount St. Andrews]] på 736 meter.<ref>[http://uwiseismic.com/General.aspx?id=30 «St. Vincent»] {{Wayback|url=http://uwiseismic.com/General.aspx?id=30 |date=20160914170825 }}, University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016.</ref>

=== Klima ===
Klimaet er tropisk marint.<ref name="Encyclopædia Britannica "/> Månedene fra [[januar]] til [[mai]] er den tørre årstiden, mens det fra [[juni]] til [[desember]] er mest nedbør. Det faller mer nedbør i høyere strøk enn i lavlandet. I fjellene midt på øya kommer det {{formatnum:3800}} mm nedbør om året. Ved kysten faller det fra {{formatnum:1500}} til {{formatnum:2000}} mm nedbør om året. Det faller mest nedbør på østsiden av hovedøya.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

I hovedstaden Kingstown varierer temperaturen mellom 18 og 32&nbsp;°C.<ref name="Encyclopædia Britannica "/>

Saint Vincent og Grenadinene ligger i et område med nordøstlig [[passatvind]]. Landet kan rammes av [[orkan]]er. Ødeleggende orkaner rammet i 1780, 1898 og 1955.<ref name="Encyclopædia Britannica "/> I 1980 rammet [[orkanen Allen]], i 1986 [[Orkanen Andrea|Andrea]] og i 2004 [[Orkanen Ivan|Ivan]].

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Amazona guildingii-4.jpg|mini|[[Kongeamazon]] (''Amazona guildingii'') er nasjonalfugl.]]
Det finnes rundt {{formatnum:12700}} [[hektar]] tropisk skog, inkludert opprinnelig regnskog så vel som sekundærregnskog, palmelunder, dvergskog og mangrove.<ref name="biodiversity"/>

Plantelivet omfatter {{formatnum:1150}} arter [[blomsterplanter]]. 16 av disse er [[endemiske]]. Det er fire endemiske arter blant de totalt 163 [[Bregner|bregneartene]]. En av disse er trebregnen ''[[Cyathea tenera]]'' som vokser høyt oppe i regnskogen.<ref name="biodiversity"/>

Dyrelivet omfatter 17 [[pattedyr]]arter, hvorav 12 er [[flaggermus]].<ref name="biodiversity"/> Blant de 190 fugleartene er to endemiske: nasjonalfuglen, papegøyearten [[kongeamazon]] (''Amazona guildingii'') og [[crescendoparula]] (''Catharopeza bishopi''). Videre finnes to endemiske underarter, [[rødstrupesolitærtrost]] (''Myadestes genibarbis'') og [[hussmett]] (''Troglodytes aedon''). 14 fuglearter er endemiske i regionen.<ref name="biodiversity"/>

Det er fem endemiske arter blant de 21 [[Krypdyr|reptilartene]]. Det gjelder tre [[Øgler|øglearter]] som bare finnes på Bequia og Mustique ([[Anoler|anolene]] ''Anolis griseus'' og ''Anolis trinitatus'', [[gekkoer|gekkoen]] ''Sphaerodactylus kirbyi '') og én som bare finnes på Union (gekkoen ''Gonatodes daudini''). Den femte endemiske reptilarten er [[snoker|snoken]] ''[[Chironius vincenti]]''.<ref name="biodiversity"/> Fire [[amfibier|amfibiearter]] finnes, inkludert den endemiske ''Eleuthrodactylus shrevei'' eller Sankt Vincent-frosk. Blant krypdyrene er to arter introduserte, [[invaderende art]]er, mens det samme gjelder to [[amfibier]].<ref name="biodiversity"/> [[Insekter|Insektartene]] går opp i et antall av {{formatnum:2000}}. Det finnes 220 arter [[edderkoppdyr]] og 25 arter [[tusenbein]]. På land finnes det 35 arter [[krepsdyr]] og 75 arter [[bløtdyr]].<ref name="biodiversity"/>

I havet omkring øyene lever det 450 arter fisk, samt tolv arter [[Hvaler|hval og delfiner]].<ref name="biodiversity"/> De fire havskilpaddeartene som finnes er [[glattkarett]] (''Caretta caretta''), [[havlærskilpadde]] (''Dermochelys coraica''), [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas'') og [[karett]] (''Eretmochelys imbricata'').<ref name="biodiversity"/> [[Koralldyr|Korallartene]] går opp i et antall av 30 og det finnes 11 arter [[sjøgras]].<ref name="biodiversity"/> I havet lever det 800 [[bløtdyr]]arter.<ref name="biodiversity"/>

=== Miljøtrusler ===
Kystområdene er truet av utbygging, forurensning, sedimentering, overfiske, [[korallbleking]] og ødeleggelse som følge av storm.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/>

Mangroven har flere steder blitt fjernet på grunn av anlegg av småbåthavner og annen utbygging. Omfattende korallbleking fant sted i 2005 og 2010.<ref name="Coral Reef Report Card 2016"/> Havet rundt øyene invaderes av [[drakefisk]] (''Pterois volitans''). I 1983 ble [[sjøpiggsvin]]arten ''[[Diadema antillarum]]'' rammet av sykdom. Bestanden i hele Karibia ble redusert til 5 % av det opprinnelige.<ref name="Petit og Prudent">Petit, Jérôme og Guillaume Prudent (2010): [https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf ''Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities''], Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, s. 54. ISBN 9782831713151.</ref>