Redigerer Saaremaa (avsnitt)

== Natur ==
[[Fil:Kaali main crater on 2005-08-10.3.jpg|thumb|Det største av Kaalis meteorittkratere]]
Saaremaa er ei ganske flat øy, med høyeste punkt bare 54 [[moh]]. Saaremaa har et relativt mildt klima og variert jordsmonn, og øya har derfor et rikt planteliv. Ca 40 % av øya er dekket av skog.

Blant dyrelivet på Saaremaa er [[seler|sel]]-bestanden viktig. Mange trekkfugler raster på øya under trekkene vår og høst. Men Saaremaa og de andre øyene har et noe fattigere dyreliv enn fastlandet i Estland.

En spesiell attraksjon på øya er [[Kaali-kraterne]], ei gruppe på 9 [[meteor]]-[[nedslagskrater]] som ble til for anslagsvis 2&nbsp;800 – 7&nbsp;500 år siden.<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011. ISBN 978-9949-478-62-0</ref> Nedslaget av en 80-tonns meteor kan ha hatt en kraft tilsvarende eksplosjonen over Hiroshima, og må i så fall ha blitt følt over store deler av regionen, omtrent som et tilsvarende nedslag i Sibir i [[1908]].<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 34.</ref> Det største av kraterne er 110 meter i diameter og er fylt med et vann på 50-60 meters diameter. I [[bronsealderen]] ble det bygget en 2,7 meter tykk mur rundt den største innsjøen, noe som kan ha innebåret at den hadde religiøs betydning. Vannet er kjent som Kaalisjøen (Kaali järv). Først i 1935 ble det fastslått at dette var meteorittkratre, og de ble kjent gjennom kunstnerne [[Siegmund Stern]] (1812–1889) og  [[Varmo Pirk]]s (1913–1980) malerier av sjøene her.