Redigerer Sørsamisk syntaks (avsnitt)

== Pre- og postposisjonsfraser ==

Sørsamisk har, som alle uralske språk, [[postposisjon]]er, og noen av disse postposisjonene kan også være [[preposisjon]]er. Postposisjonene tar komplementa sine i [[genitiv]], og de kan sjøl bøyes i kasus. Sammenlign disse setningene<ref>Bergsland 1980, s. 64</ref>, der ''roehtsen'' er genitiv av ''roehtse'' «rot», og ''nualan, nuelesne, nueleste'' er [[illativ]]‚ [[inessiv]] og [[elativ]]-formene av postposisjonen «under»:

* ''Riepie roehtsen nualan goegkerdi / R. roehtsen nuelesne guarjesji / R. roehtsen nueleste goegkerdi''
* Reven krøyp inn under rota / R. lå under rota / Reven krøyp fram fra under rota

Noen postposisjoner, som ''sisnie'' «i», kan bare bøyes i de [[Adverbialt kasus|adverbiale kasusa]], mens andre kan bøyes i flere.

Postposisjonsfrasene minner om substantivfraser (som også har ei genitivfrase foran seg, men postposisjonsfrasene kan ikke bli modifisert av adjektiv på den måten substantivfraser kan.

Når de kombinerte pre- og postposisjonene opptrer som preposisjoner, i preposisjonsfraser, tar de komplementa sine i [[akkusativ]] eller (i flertall også) [[nominativ]], fordelinga av nomininativ og akkusativ følger de samme reglene som for objektet til verb. Eksempler på preposisjoner er ''rastah'' «tvers over», ''allkesth'' «langs etter» og ''lihke'' «ved sida av». Noen preposisjoner, som ''bijre'', har ulik betydning alt etter om de er pre- eller postposisjoner: Som preposisjon betyr ''bijre'' «rundt», som postposisjon betyr det «om» (''saemiej bijre'' «om samene»).