Redigerer Sørsamisk morfologi (avsnitt)

=== Likestava substantiv ===
Likestava substantiv kan ende på ''-ie'' ( ''guelie'' «fisk»), på ''-a'' (''maana'' «barn»), på ''-oe'' (''aaltoe'' «simle») eller på ''-e'' (''niejte'' «jente»). Denne vokalen kalles ''stammevokalen''. Stammevokalen gjennomgår ulike endringer for de ulike kasusendingene.

Stammevokalen er uforandra i [[nominativ]] entall, [[akkusativ]] entall og [[genitiv]] entall. For alle andre enn ''-e'' er den også uforandra for nominativ, [[komitativ]] og genitiv flertall, i disse kasusa faller ''-e'' bort. For alle andre kasus i flertall, for [[essiv]], og for komitativ entall, faller alle stammevokalene bort, bortsett fra ''-oe'', som blir redusert til ''-0''. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa [[illativ]], [[inessiv]] og [[elativ]] entall, der ''-oe'' blir forkorta til ''-o'' og de andre blir forkorta til ''-e''. Unntaket er illativ entall for ''-ie''-substantiv. Som eneste stammeklasse har -ie-substantiva et eget kasussuffiks, ''-an'' (med omlyd) i illativ entall, og foran dette suffikset faller stammevokalen ''-ie'' bort. Dette er vist i tabellen under, der '''=''' betyr «stammevokalen er uforandra», '''0''' betyr «stammevokalen er fjerna» og '''>e, >o''' betyr «stammevokalen er endra til e, o».

{| borderline=1
|-
! Stammevokal: !!     ''-ie''  !!   ''-a''  !!   ''-oe''  !!    ''-e''
|-
! nom sg -0:        
|    =    ||   =   ||   =    ||     =
|-
! akk sg -m:        
|    =    ||   =   ||   =    ||     =
|-
! gen sg -n:        
|    =    ||   =   ||   =    ||     =
|-
! 					
|        ||	  	||	      || 
|-
! nom pl -h:        
|    =    ||   =   ||   =    ||     0
|-
! kom pl -jgujmie   
|    =    ||   =   ||   =    ||     0
|-
! gen pl -j:        
|    =    ||   =   ||   =    ||     0
|-
! 					
|        ||	  	||	      || 
|-
! ill sg -an/-se    
|    0    ||   >e  ||   >o   ||     >e
|-
! ine sg -sne       
|    >e   ||   >e  ||   >o   ||     >e
|-
! ela sg -ste       
|    >e   ||   >e  ||   >o   ||     >e
|-
! 					
! 	   ||		||		  ||
|-
! kom sg -ine/jne   
|    0    ||   0   ||   >o   ||     0 
|-
! ess    -ine/jne   
|    0    ||   0   ||   >o   ||     0
|-
! akk pl -ide:      
|    0    ||   0   ||   >o   ||     0
|-
! ill pl -idee      
|    0    ||   0   ||   >o   ||     0
|-
! ine pl -ine       
|    0    ||   0   ||   >o   ||     0
|-
! ela pl -ijste     
|    0    ||   0   ||   >o   ||     0
|}

Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for de fire ulike likestava stammeklassetypene (essiv har, som i alle de [[samiske språk]]a, ingen egne flertallsformer):

{| border=1
|-
! Kasus !! -ie (sg) || -a (sg) || -oe (sg) || -e (sg) !! -ie (pl) || -a (pl) || -oe (pl) || -e (pl)
|-
! Nom
| guelie || maana || aaltoe || nïejte || guelieh || maanah || aaltoeh || nïejth
|-
! Akk
| gueliem || maanam || aaltoem || nïejtem || guelide || maanide || aaltojde || nïejth
|-
! Gen
| guelien || maanan || aaltoen || nïejten || gueliej || maanaj || aaltoej || nïejti
|-
! Ill
| gualan || maanese || aaltose || nïejtese || guelide || maanide || aaltojde || nïejtide
|-
! Ine
| guelesne || maanesne || aaltosne || nïejtesne || gueline || maanine || aaltojne || nïejtine
|-
! Ela
| gueleste || maaneste || aaltoste || nïejteste || guelijste || maanijste || aaltojste || nïejtijste
|-
! Kom
| gueline || maanine || aaltojne || nïejtine || gueliejgujmie || maanajgujmie || aaltoejgujmie || nïejtigujmie
|-
! Ess
| gueline || maanine || aaltojne || nïejtine
|}