Redigerer Sør-Sandwichøyene (avsnitt)

== Hvalfangsthistorie ==
[[Carl Anton Larsen]] gjorde undersøkelser på øygruppen i 1908. Han observerte mye hval, men rapporterte om mangel på brukbare havner. [[Ferguson Bay]] på Thule kunne være en mulighet, men den var isfri bare en liten del av sesongen. I tillegg rapporterte han at flere av øyene hadde vulkansk aktivitet, og under ilandstigning på Zavodovski skal han ha blitt syk av den svovelholdige luften.<ref name="Lonely Planet">{{Kilde bok
  | forfatter= Jeff Rubin
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Antarctica
  | forlag=Lonely Planet
  | språk=engelsk
 }}</ref>

Først da de britiske myndighetene i 1910 gjorde det klart at det ikke ville bli utstedt flere fangstlisenser på Sør-Georgia eller [[Sør-Shetlandsøyene]], kom det søknader om å drive [[hvalfangst]] ved Sør-Sandwichøyene. Av de innvilgede lisensene, var det imidlertid kun [[Christen Christensen (forretningsmann)|Christen Christensen]]s selskap [[A/S Kosmos (Chr.Christensen)|A/S Kosmos]] som tok sin i bruk sesongen 1911/12. Det ble bygget et spesialskip, «Tulla», som var kombinert [[hvalbåt|fangstbåt]] og [[hvalkokeri|kokeri]]. I tillegg ble det sendt en seilskute, «Havfruen», som skulle fungere både som ekstra kokeri og lagringsskip. Ekspedisjonen  ble imidlertid omringet av is før de kom frem til sitt bestemmelsessted Ferguson Bay. «Tulla» tok «Havfruen» på slep, men seilskuta ble så hardt skadet i isen at hun sank 3. desember 1911 nær Thule i posisjon {{koord|58|21|S|31|07|V|}}. Hele mannskapet ble berget av «Tulla», som gikk umiddelbart til Grytviken og deretter returnerte til Norge. I ettertid ble det sagt at ekspedisjonen hadde startet for tidlig i sesongen, men videre interesse i området uteble, og ingen av de seks lisensene som var innvilget for sesongen 1912/13 ble tatt i bruk.<ref>[https://www.lardex.net/shipping/ship/481 DS/HVB TULLA]. lardex.net</ref>

I 1927 ble [[Anglo-Norse Company Ltd]] innvilget en femårs-lisens for å operere med et flytende hvalkokeri ved Sør-Sandwichøyene. Selskapet ble administrert av Hans Borge i Tønsberg, men det var britiske finansinstitusjoner som hadde aksjemajoriteten gjennom et holdingselskap. Kokeriet [[FLK «Anglo Norse» (1897)|«Anglo Norse»]] opererte i sesongen 1927/28 langs iskanten mellom Sør-Sandwichøyene og [[Sør-Orknøyene]] og oppnådde full last, 44&nbsp;000 fat hvalolje, til tross for at kokeriet ikke var utstyrt med [[opphalingsslipp]]. Det ble fanget totalt 470 hval fra tre hvalbåter, som også våget seg inn i isen. Året etter ble fangsten enda større med 630 hval og 65&nbsp;700 fat olje.

I 1929 ble konsesjonen overført til et nytt selskap, [[Falkland Shipowners Ltd]] fra London. Selskapet ble ledet av Anton von der Lippe fra Tønsberg, som også hadde interesser i [[Tønsbergs Hvalfangeri]]. Anglo-Norse Co. Ltd. stod imidlertid fremdeles for fangsten, da selskapet leide det nye kokeriet av Falkland Shipowners, også dette ved navn «Anglo Norse» og uten opphalingsslipp. Igjen ble det fanget langs iskanten, og i løpet av de to sesongene før industrien kollapset i 1931, ble det fanget over 1&nbsp;700 hval fra fem hvalbåter.