Redigerer Sør-Korea (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Sør-Koreas geografi}}
[[Fil:Korea-Boseong-Green.tea-09.jpg|thumb|Teplanter i [[Boseong]]]]
Sør-Korea utgjør den sørlige delen av [[Koreahalvøya]], som strekker noen rundt 1100&nbsp;km ut fra det asiatiske fastlandet. Halvøya omgis av [[Vesthavet]] i vest, og [[Japanhavet|Østhavet]] i øst. I sør ligger [[Østkinahavet]] og [[Koreastredet]] som skiller Sør-Korea fra [[Japan]].

Landet, inkludert alle øyer, ligger mellom 33. og 39. breddegrad nord, og 124. og 130. lengdegrad øst. Det totale arealet er 100 032&nbsp;km²<ref>{{Cite web |url=http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |work=Korea Statistical Information Service |title=행정구역(구시군)별 국토적 |accessdate=2006-03-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040917181709/http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |archivedate=2004-09-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-03-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040917181709/http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |arkivdato=2004-09-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-01 |arkiv-dato=2004-09-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040917181709/http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |url-status=yes }}</ref>

=== Landskapstyper og geologi ===
{{Utdypende|Liste over øyer i Korea}}
[[Fil:South Korea Topography.png|left|thumb|[[Topografi]]sk kart over Sør-Korea]]
Sør-Korea kan deles grovt inn i fire regioner: et østlig område med høye fjellkjeder og trange [[kystslette]]r, en vestlig region med brede kystsletter, [[vassdrag]] og rullende åser, en sørvestlig region dominert av fjell og daler, og en sørøstlig region dominert av det brede [[nedslagsfelt]]et til [[Nakdongelva]].<ref name="korea geo">[http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/geography.htm#LAND Geography of Korea], Asia Info Organization</ref>

I motsetning til [[Japan]] eller de nordlige provinsene i [[Kina]] er den koreanske halvøya geologisk stabil. Det er ingen aktive vulkaner, og det har vært få kraftige jordskjelv. Historiske skrifter beskriver likevel vulkansk aktivitet på Hallafjellet under [[Goryeo]]-dynastiet (918-1392).

Lavlandet, hovedsakelig i vest og sørøst, utgjør bare 30% av det totale landarealet.

Gjennom århundrene har Koreas innbyggere kuttet ned de fleste av de gamle koreanske skogene, med unntak av noen fjerntliggende fjellområder. Avskogingen har vært en viktig årsak til erosjon og flom. På grunn av vellykkede skogplantingsprogrammer og minket bruk av ved som energikilde siden 1960-tallet, var det meste av Sør-Koreas åser på 1980-tallet rikelig dekket med skog. Sør-Korea har ingen omfattende sletteområder, lavlandet er et produkt av erosjon. Omtrent 30 prosent av arealet i Sør-Korea består av lavland, resten består av høyder og fjell.

Omkring tre tusen øyer, de fleste små og ubebodde, ligger utenfor den vestlige og sørlige [[ria]]skysten av Sør-Korea. [[Jeju-do]] ligger ca. 100 kilometer utenfor den sørlige kysten av Sør-Korea. Det er landets største øy, med et areal på 1845 kvadratkilometer. Jeju er også stedet for Sør-Koreas høyeste punkt: [[Hallasan]], en utdødd [[vulkan]] på 1950 meter over havet. De østligste øyene i Sør-Korea er [[Ulleungdo]] og [[Liancourtøyene|Dokdo]], mens [[Marado]] og [[Socotrarevet]] er de sørligste øyene.<ref name="korea geo" />

Sør-Korea har [[Liste over nasjonalparker i Sør-Korea|20 nasjonalparker]]. Den største, [[Jirifjellet nasjonalpark]] i sørvest, var også landets første nasjonalpark, opprettet i 1967.

=== Vann og vassdrag ===
{{Utdypende|Liste over elver i Korea}}
[[Fil:South Korea location map with taebaek sobaek mountains and three rivers marked.svg|thumb|Taebaekfjellene i øst, med en avstikker mot sørvest i form av Sobaekfjellene. I tillegg vises landets tre største elver [[Hanelva (Korea)|Hanelva]] i nord, [[Nakdongelva]] i sør og [[Geumelva]] i vest.]]
[[Nakdongelva]] er Sør-Koreas lengste elv (521&nbsp;km). [[Hanelva (Korea)|Hanelva]], som renner gjennom Seoul, er 514 kilometer lang, og [[Geumelva]] er 401 kilometer lang. Andre store elver er [[Imjinelva]], som renner gjennom både Nord-Korea og Sør-Korea og danner en elvemunning med Hanelva, [[Bukhanelva]], en sideelv til Han som også flyter ut av Nord-Korea, og [[Seomjinelva]]. De store elvene renner fra nord til sør eller fra øst til vest og munner ut i [[Gulehavet]] eller [[Koreastredet]]. De pleier å være brede og grunne, og å ha store sesongmessige variasjoner i vannføringen.

=== Fjell ===
{{Utdypende|Liste over fjell i Korea}}
Vel 70 prosent av Sør-Korea består av fjell. Høyeste fjelltopp er den utdødde vulkanen [[Hallasan]] (''san'' = «fjell») som er 1950 [[moh]] og som er kjegle av en vulkansk formasjon som utgjør øya [[Jeju]] sør for Koreahalvøya. Høyeste fjell på fastlandet er [[Jirisan]] i sør som er 1915 meter over havet og [[Seoraksan]] i nordøst som er [[1708]] meter over havet. I Sør-Korea går det fem større fjellkjeder, størst er [[Taebaekfjellene]] som går langs østkysten av halvøya. Nest størst er [[Sobaekfjellene]] som går sørvestover fra Taebaekfjellene. Mindre fjellkjeder i innlandet er [[Charyeongfjellene]] og [[Noryangfjellene]]. Fjellkjeden [[Baekdudaegan]] er Koreahalvøyas symbolske ryggrad og strekker seg fra [[Paektufjellet]] i Nord-Korea ved den kinesiske grensa og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek og ender helt i sør i [[Jirifjellet]].

Tidlige europeiske besøkende til Korea bemerket at landet lignet «en sjø i en tung storm» på grunn av det store antallet fjellkjeder som krysser halvøya.

=== Klima ===
{{Klimakart|Seoul
| −6.1 |  1.6 |  22
| −4.1 |  4.1 |  24
|  1.1 | 10.2 |  46
|  7.3 | 17.6 |  77
| 12.6 | 22.8 | 102
| 17.8 | 26.9 | 133
| 21.8 | 28.8 | 328
| 22.1 | 29.5 | 348
| 16.7 | 25.6 | 138
|  9.8 | 19.7 |  49
|  2.9 | 11.5 |  53
| −3.4 |  4.2 |  25
| kilde=[http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2001&stn=108&norm=M Climate data in seoul, 1971 ~ 2000] Korea Meteorological Administration
| float=right}}
Selv om det meste av Øst-Asia har et [[tropisk monsunklima]], minner klimaet i Sør-Korea mer om et [[temperert klima]] med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5&nbsp;°C, i juli er middeltemperaturen ca. 22,5° til 25&nbsp;°C.<ref>[http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2011&stn=108&norm=M&obs=0&mm=5&dd=25&x=25&y=5 평년값자료(30년)] ( Klimadata for Seoul, 1981 ~ 2010) (''koreansk'') [[Korea Meteorological Administration]] [[august]] [[2010]]</ref> På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5&nbsp;°C i januar til 25&nbsp;°C i juli.<ref>[http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2011&stn=184&norm=M&x=31&y=7&obs=0&mm=5&dd=23 평년값자료(1981−2010) 제주(184)] [[Korea Meteorological Administration]] [[mai]] [[2011]]</ref>

Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750&nbsp;mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000&nbsp;mm årlig. Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i den [[ris]]produserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september.

Sør-Korea er mindre sårbar for [[Tropisk syklon|tyfoner]] enn [[Japan]], [[Taiwan]], østkysten av [[Folkerepublikken Kina|Kina]], eller [[Filippinene]]. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade.

==== Klimadata ====
{| class="wikitable" style="text-align:right;"
|- style="text-align: center"
! !! År !! [[Vår]] !! [[Sommer]] !! [[Høst]] !! [[Vinter]] !! Jan !! Feb !! Mär !! Apr !! Mai !! Jun !! Jul !! Aug !! Sep !! Okt !! Nov !! Des
|-
| style="text-align: left" | Middeltemperatur ([[Grad Celsius|°C]]) || 11,5 || 10,4 || 22,7 || 13,4 || −0,5 || −2,1 || −0,3 || 4,6 || 10,9 || 15,9 || 20,0 || 23,6 || 24,4 || 19,6 || 13,7 || 6,9 || 0,8
|-
| style="text-align: left" | Minimumstemperatur (°C) || 6,5 || 4,8 || 18,5 || 8,2 || −5,5 || −7,0 || −5,2 || −0,8 || 5,0 || 10,2 || 15,3 || 19,9 || 20,4 || 14,9 || 8,0 || 1,8 || −4,2
|-
| style="text-align: left" | Maksimumstemperatur (°C) || 16,5 || 16,1 || 26,9 || 18,7 || 4,4 || 2,8 || 4,6 || 9,9 || 16,8 || 21,7 || 24,8 || 27,4 || 28,5 || 24,4 || 19,5 || 12,1 || 5,8
|-
| style="text-align: left" | [[Frost]]dager || 114,2 || 26,0 || 0,7 || 17,1 || 70,5 || 25,5 || 21,9 || 18,0 || 6,7 || 1,3 || 0,4 || 0,2 || 0,2 || 0,4 || 3,6 || 13,1 || 23,0
|-
| style="text-align: left" | [[Regn]]dager || 119,6 || 28,1 || 39,8 || 26,0 || 25,6 || 8,8 || 8,6 || 9,1 || 9,7 || 9,3 || 11,6 || 15,2 || 13,1 || 10,0 || 7,3 || 8,7 || 8,2
|-
| style="text-align: left" | [[Nedbør]] (mm) || 1404 || 287 || 723 || 283 || 111 || 37 || 44 || 66 || 110 || 111 || 187 || 289 || 247 || 159 || 67 || 57 || 30
|-
| style="text-align: left" | Lufttrykk ([[Pascal (enhet)|hPa]] − 1000) || 11,9 || 9,0 || 22,2 || 12,1 || 4,2 || 3,7 || 4,2 || 5,7 || 8,8 || 12,5 || 17,9 || 24,1 || 24,5 || 17,7 || 11,3 || 7,2 || 4,6
|-
| style="text-align: left" | [[Skydekke]] (%) || 52,9 || 51,8 || 66,9 || 49,9 || 43,2 || 42,2 || 47,5 || 49,7 || 52,1 || 53,6 || 66,2 || 71,8 || 62,7 || 59,4 || 45,2 || 45,0 || 40,0
|}
<small>[[Normal (meteorologi)|Normalverdiene]] for årene 1961–1990.</small><ref>Tyndall Centre for Climate Change Report: [http://www.cru.uea.ac.uk/~timm/cty/obs/TYN_CY_1_1.html TYN CY 1.1] {{Wayback|url=http://www.cru.uea.ac.uk/~timm/cty/obs/TYN_CY_1_1.html |date=20150923211539 }}, 2003 (''engelsk'')</ref>