Redigerer Sønder Asmindrup kirke (avsnitt)

==Kalkmalerier==
Kirkens kalkmalerier ble avdekket og restaurert i 1909/1910 og gjenrestaurert i 1936. I 1958 ble skipets malerier avdekket.<ref>[http://kalkmaleriinfo.natmus.dk/  Søk på Isefjordværkstedet] {{Wayback|url=http://kalkmaleriinfo.natmus.dk/ |date=20110309161027 }} Kalkmalerinfo fra Nationalmuseet</ref>
 
På triumfveggen fant man rester av etterreformatoriske [[våpenskjold]] bl.a. for Erik Vasspyd, i skipets østkappe ble det avdekket spor av kalkmalerier fra tre perioder, disse kalkmaleriene ble overkalket igjen. 

I korets hvelv ble det avdekket kalkmalerier fra [[Isefjordsverkstedet]]. I østkappen ses en Dommedagsmajestas. Kristus troner på regnbuen flankert av Maria og [[Johannes Døperen]]. 

I sydkappen ses Erasmus` martyrium, to bødler vikler Erasmus` tarmer opp på en vindsel, i tekstbåndet står «MISERERE MEI DOMINE, MISERERE MEI» («Forbarm deg over meg, Herre, forbarm deg over meg») «IN MANUS TUAS DOMINE COMMENDO SPIRITUM MEUM» («I dine hender; Herre, befaler jeg min ånd»), øverst ses Herrens hånd komme ut av skyene som tegn på sjelens mottagelse. Erasmus` martyrium foregikk ved koking og tarmuttrekkingen stammer ikke fra kjente kilder, muligens har hans attributt med et tau viklet opp på en vindsel eller snelle gitt stoff til en muntlig overlevering om uttrekking av tarmene. 

I vestkappen ses [[Sankt Sebastian]]s martyrium, Sebastian blir beskutt med piler av en bueskytter til venstre og en armbrøstskytte til høyre, armbrøstskytten er i ferd med å spenne sin armbrøst og har en taske til piler i beltet. 

I nordkappen ses [[Sankt Laurentius]]` martyrium, Laurentius stekes på risten, to bødler står med stekegafler, to andre med blåsebelger, Laurentius sier «ASSATUS SUM» (:«Jeg er mørnet»).

I skipets første fag ses et primitivt livshjul og en rosett, begge er formodentlig utført av håndverkerne som har bygget inn hvelvet. I skipets andre fag i vestkappen ses en Dommedagsmajestas som formodentlig er utført av Isefjordsverkstedet.

Den romanske granittfonten er av Roskildetypen og er registrert i  [[Mouritz Mackeprang]]s ''Danmarks middelalderlige Døbefonte''.