Redigerer Ryfylkeheiane (avsnitt)

==Historie==
Ryfylkeheiane er et eldgammelt [[jakt]]-område, i [[steinalderen]] var fjellområdene her og lengre nord viktige reinområder for de tidlige nordmennene. Nær Byrkjedal er det funnet rester etter jakt for 9.600 år siden. Viktige kulturminner fra denne tiden er hellere, dyregraver, ledegjerder og [[bogestelle]]r - levegger som jegerne gjemte seg bak i ly for reinens synsfelt. Det er dyregraver ved Krossvatnhytta og øst for Blåsjø. Ferdselsveiene gikk ofte i fjellet - det er lettere å vandre der enn i skogen nede i dalene. De aller viktigste ferdselsveiene går øst-vest, ikke minst mellom «Skinnvegen» mellom Setesdalen i øst, og [[Lysebotn]]. Her førte setesdølene [[skinn]] og andre naturprodukter, som de byttet mot [[korn]], [[salt]] og [[tekstil]]er fra folk i dagens Rogaland.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 151.</ref> [[Heller]]e ved stedsnavn som ender på ''hidleren'', vitner om ferdsel og vandringsveger med overnatting i fjellet for minst 8.000 år siden.

Senere ble [[driftekar]]er vanlige i fjellet - de kjøpte unge [[storfe]] på fjordgårdene ved kysten i Ryfylke, og lot disse gresse i fjellet hele sommeren for så å selge dem om høsten i Kristiansand, Arendal eller på Østlandet. De overnattet under hellere eller i enkle steinhytter. I vikingtiden ble støler mer vanlige, mens faktiske fjellgårder oppstod først fra [[middelalderen]].