Redigerer Rupert Mayer (avsnitt)

== Prestegjerningen ==
Mayer ble vigslet til [[subdiakon]] og [[diakon]] i mars [[1899]], og ble [[ordinasjon|ordinert]] til [[prest]] [[2. mai]] 1899 av [[biskop]] [[Paul Wilhelm von Keppler]]. To dager senere feiret han sin første [[messe]]. Han virket så ett år som [[kapellan]] i et [[sogn]] i [[Baden-Württemberg]] før han [[1. oktober]] [[1890]] gikk inn i jesuittordenen, og ble novise i [[Feldkirch (Østerrike)|Feldkirch]] i [[Østerrike]]. Han fortalte senere til [[Gestapo]] at han ble både prest og jesuitt «av kjærlighet til menneskene».

Mayer var novise i Feldkirch i fem år, før han avla de første løftene i 1902. Deretter dro han til [[Valkenburg aan de Geul]] i [[Nederland]], hvor han fullførte studiene i teologi og filosofi. Han dro deretter tilbake til Feldkirch og virket som novisemester i to år før han tilbrakte det tredje prøveåret i [[Wijnandsrade]] i Nederland. I [[1906]] ble han overført til Valkenburg, og ble derfra sendt på lange reiser som «folkemisjonær» i [[Rhinland]], [[Westfalen]], Sveits og Nederland. Fra [[1908]] var han igjen tilbake i Feldkirch, og avla der sine [[evige løfter]] den [[2. februar]] [[1911]].

I [[1912]] ble han kalt til München av [[kardinal]] [[Franz von Bettinger]] for å ta seg av de mange innflytterne fra landsbygden som strømmet til byen, og ofte hadde problemer med å tilpasse seg en urban livsstil. Han oppsøkte innflytterne hjemme, talte på møter i arbeiderorganisasjoner og støttet ulike organisasjoner som jobbet for barn. Han brukte også organisasjonen «Den marianske mannskongregasjonen» (Marianischen Männerkongregation – MMC) for å nå ut til studenter. Sammen med en annen prest, grunnla han også en kvinnekongregasjon, «Søstrene av Den hellige Familie» (Schwestern der Heiligen Familie), som skulle jobbe inn mot arbeiderfamilier.

=== Første verdenskrig ===
[[Fil:Bürgersaal Eisernes Kreuz Rupert Mayer.jpg|thumb|Jernkorset Mayer fikk for heltemot.]]
Mayer meldte seg som frivillig da [[første verdenskrig]] brøt ut i [[1914]]. Han ble ganske snart utnevnt til kapellan for den åttende bayerske divisjon, noe som førte ham til fronten i [[Frankrike]], [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] og [[Romania]]. Han jobbet hardt for soldatene, og holdt på det meste åtte gudstjenester på en søndag. Han fikk ry for mot og uselvisk oppførsel, og fikk i [[desember]] [[1915]] [[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]], som første [[feltprest]] i første verdenskrig. [[30. desember]] [[1916]] dekket han en soldat i Romania med sin egen kropp, noe som førte til at han ble alvorlig såret og mistet det venstre beinet. Dette gjorde at han ikke lenger kunne gjøre tjeneste i hæren.

=== Mellomkrigstiden ===
Etter krigen dro han tilbake til München, og ble er kjent som «den halte presten». I München jobbet han for å dempe de katastrofale følgene av krigen, og den politiske uroen som oppstod i kjølvannet. Han mente at verken hat eller klassekamp kunne bygge opp landet. Mayer forfektet kjærlighet som det eneste som kunne bygge opp.

Mayer forkynte at kristne måtte være forberedt på å erklære sin tro åpent og uten frykt, og at kristne hadde plikt til å ta del i det utadrettede arbeide til kirken. I [[1921]] ble han av kardinalen utnevnt til leder for MCC, og fra denne posisjonen fortsatte han kampen for kjærlighet og medmenneskelighet.

Mayer holdt opp mot 70 prekener, forelesninger og taler i uken, og organiserte grupper i alle de 53 sognene i byen. MCC opplevde medlemsvekst, og doblet på ti år medlemstallet til over 7000 medlemmer. Samtidig som arbeidet i MCC pågikk, ble Mayer i [[1922]] utnevnt til skriftefar og predikant i St. Michaelkirken i sentrum av München.

I [[1925]] fikk han gjort tilgjengelig et stort rom på hovedjernbanestasjonen for å ha gudstjenester for de reisende hver søndag. Hver søndag ble det holdt seks messer, og Mayer hadde vanligvis de to første messene. Messene på jernbanestasjonen ble stoppet av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] i [[1937]], men ble gjenopptatt en kort periode i [[1945]].

=== Kampen mot nasjonalsosialismen ===
Da nasjonalsosialismen ble en viktig politisk faktor i Tyskland, brukte Mayer prekenene sine til å argumentere mot denne. Han mente det var umulig for en katolikk å være nasjonalsosialist. Nasjonalsosialistene var urolige for den store innflytelsen Mayer hadde, og ville ikke la han tale fritt. [[16. mai]] 1937 ble han derfor ilagt forbud mot å tale offentlig i Tyskland, noe han ignorerte. [[5. juni]] ble han derfor arrestert og fikk etterhvert en dom på seks måneders [[betinget fengsel]]. Mayers overordnede i kirken rådet han til å være taus, noe han også var fram til han ble offentlig vanæret av nasjonalsosialistene. Mayer fikk da tillatelse av kirken til å fortsette sin kamp og forkynnelse, noe han gjorde. [[5. januar]] [[1938]] ble han arrestert igjen, og måtte sone dommen han hadde fått i [[Landsberg fengsel]]. I mai ble han så løslatt i et generelt amnesti, men han fikk ikke lenger preke. Han gjenopptok i stedet et arbeid med små diskusjonsgrupper i München, noe som førte til at han ble arrestert igjen, denne gangen under påskudd av et angivelig samarbeid med en rojalistisk bevegelse. I desember [[1939]] ble han sendt til [[Sachsenhausen]]. Her satt han sju måneder på enecelle, og ble så dårlig at nasjonalsosialistene fryktet at han skulle dø og få [[martyr]]status. Han ble derfor satt fri i [[august]] [[1940]], men ble samme måned internert i [[Kloster Ettal|benediktinerklosteret Ettal]], nær den østerrikske grensen. Han ble der resten av krigen. Kloster Ettal var også et sted [[Dietrich Bonhoeffer]] oppholdt seg en periode i krigen.

Årene i Ettal var ensomme og vanskelige år for Mayer. han fikk ikke motta annet besøk enn fra tjenestemenn og medbrødre, han fikk ikke være sjelesørger og fikk bare feire messe i huskapellet i klosteret.

[[6. mai]] [[1945]] ble Ettal tatt av [[USA|amerikanske]] tropper, og [[10. mai]] som var [[Kristi himmelfartsdag]] det året, kunne Mayer igjen holde preken. Man ventet da at han ville ta et grundig oppgjør med det nasjonalsosialistiske regimet, men han valgte i stedet for å snakke om å tilgi sine fiender. [[11. mai]] dro han tilbake til München, hvor han hjalp mennesker så godt han kunne og oppfordret dem til å tilgi i stedet for å hate. Han fikk også MCC på beina igjen, men alle påkjenningene han hadde vært utenfor de siste årene hadde ødelagt helsen hans.