Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Skriftlige kilder ==
[[Fil:Lapponia.jpg|miniatyr|Tittelbladet på [[Johannes Schefferus|Johannes Schefferus]]' ''Lapponia'' (1673), et omfangsrikt kildeskrift for innsikt i samisk kultur. |276x276px]]
[[Fil:Thomas von Westen.jpg|miniatyr|Den norske presten og samemisjonæren [[Thomas von Westen]] (1682–1727) formulerte i 1723  følgende forordning for misjonærene i Finnmark: «Så forlanger man og fra alle steder en fullkommen underretning om alle levninger av hedendom og avguderi, som enn kan gå i svang – om runemåten, runeordene, offerskikker og instrumenter.» Formularet er en viktig årsak til det rike kildematerialet om gammel samisk religion og kultus.]]
{{Se også|Noaidier (bok)}}
Kildene til kunnskap om runebommene (og bruken av dem) er et vidt og sammensatt felt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html|tittel=Samiske kildeskrifter|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2013-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131029204022/http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html|url-status=yes}}</ref> I det følgende presenteres noen av de viktigste skriftlige kildene i to kategorier. Den første kategorien omfatter beretninger og annen informasjon nedfelt i bøker, rapporter og annet skrevet av [[geistlige]] og [[Intellektuell|intelektuelle]]. Den andre omfatter beretninger der samer selv forteller, direkte eller inndirekte – for eksempel i rettsprotokoller/referater fra [[Hekseprosessene|trolldomsprosesser]]. 

=== Skildringer gitt av geistlige og lærde ===
Den eldste kjente skriftlige kilden som omtaler tromme i Norden er ''[[Historia Norvegiæ]]'', skrevet under andre halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis av en norsk geistlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308003|tittel=Nytt lys over Historia Norwegie: mot en løsning i debatten om dens alder|etternavn=Ekrem|fornavn=Inger 1938-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetet i Bergen, IKRR, Seksjon for gresk, latin og egyptologi|isbn=8291626057|utgivelsessted=Bergen}}</ref> Her skildres en runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (''gandreid''). Snaut 400 år senere skildrer [[Gøterne|gøten]] [[Olaus Magnus]] (1490-1557) en beslektet bruk av tromma i [[Historia de Gentibus Septentrionalibus|''Historia de Gentibus Septentrionalibus'']] (''De nordiske folkenes historie''), utgitt på latin i 1555 og senere på andre språk.  

I Sverige gikk det under [[tredveårskrigen]] (1618–48) rykter om at samisk trolldom ble brukt for å skaffe svenske hærstyrker framgang.<ref name="AWJEU" /> Ryktene var noe av beveggrunnen for at man i Sverige på 1600-tallet ønsket mer kunnskapen om samene. Det ble igangsatt et arbeid som førte fram til det store verket ''Lapponia,'' først utkommet på latin (1673), og senere på flere europeiske språk. Verket som er skrevet av den tysk-svenske vitenskapsmannen [[Johannes Schefferus]] (1621–79) behandler blant annet tromma (og bruken av den) gjennom tekst og illustrasjoner.<ref>[http://www.ub.uit.no/northernlights/eng/schefferus.htm Johannes Schefferus (1621 - 1679)] i nettutstillingen «The Northern Lights Route» fra Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1999</ref> Som grunnlag for ''Lapponia'' ble det forfattet «prästrelationer» fra prester som virket i samiske områder. Her nevnes [[Samuel Rheen]] (ca. 1650-80) og [[Nicolai Lundius]] (muligens [[1659]]–[[1726]]), sistnevnte av samisk herkomst.<ref name="HM07" /><ref name="KK14">Kuoljok og Kuhmunen 2014</ref> Korte og lange passasjer fra Rheen og Lundius utlegginger er inkludert i Lapponia. En sen svensk kilde er avhandlingen ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]],'' skrevet i peroden 1839–45 av presten [[Lars Levi Læstadius|Lars Lævi Læstadius]] (1800–61). Læstadius var kildekritisk til tidligere skrifter, i tillegg til å bygge på egne observasjoner.

På norsk side arbeidet [[Hans H. Lilienskiold|Hans Lilienskiold]] (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter ''Finnmarkens beskrivelse'' og ''Speculum boreale'' (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. [[Isaac Olsen]] (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 ''Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser'' – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til [[Thomas von Westen]] (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'', er utnyttet av flere. Blant annet bygger ''Finnemisjonens historie 1728–30'' av [[Hans Skanke]] (1679–1793) og ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'' av [[Erik Johan Jessen]] (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes [[Jens Kildal]] (1683–1767) som skrev ''Afguderiets dempelse'' og [[Johan Randulf]] (1686–1735) som sto bak det såkalte ''Nærøy-manuskriptet''. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans [[Topografi|topografiske]] verk ''Beskrivelse over Finmarkens Lapper'' (1767) relevante opplysninger. 

[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 096.png|miniatyr|Denne tromma ble publisert i [[Erik Johan Jessen]]s ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'', 1767. Tromma ble beskrevet og drøftet i [[Lars Levi Læstadius|Læstadius]]' ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1838-45), og er også en del av motivet på det norske Læstadius-frimerket fra 2000.<ref>[http://colnect.com/no/stamps/stamp/50304-Lars_Levi_Laestadius_1800-1861_botanist_author-Norge colnect.com NO 1361]</ref>]]

=== Skildringer gitt av samer ===
Referatene etter trolldomsprosessene mot nordsamen Kvive Bårdsen (1627), lulesamen Lars Nilsson (1691) og nordsamen [[Anders Paulsen]] (1691–92) gir spennende kunnskap om den samiske tromma. De ble alle dømt til døden fordi de eide/brukte runebomme. Materialet etter Paulsen-prosessen er særdeles verdifullt: «De usedvanlig detaljerte nedtegnelsene i tingboka (justisprotokollen) sammen med andre dokumenter viser at lokalmyndighetene har gått grundig til verks. De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.»<ref>{{Kilde www|url=http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/910/article.pdf?sequence=1|tittel=HARMLØS DISSENTER ELLER DJEVELSK TROLLMANN? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692|besøksdato=|forfattere=Rune Hagen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-bord.html En runebomme på rettens bord], artikkel hos Norgeshistorie.no</ref> Ifølge nedtegnelsene etter prosessen mot lulesamen Lars Nilsson brukte Nilsson tromma som et av flere tiltak for å forsøke å vekke til live sønnesønnen som hadde druknet.<ref>Karin Granqvist. «Till vem ger du din själ, berättelsen om Lars Nilsson på liv och död». I: ''Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring''. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7.</ref> Den eldste av de tre kildene, nordsamen Kvive Bårdsen, forteller litt generelt om «runnebommen» og om bruken av den som spådomsapparat. I referatet etter Bårdsen-prosessen omtales instrumentet stort sett som «bommen».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104100|tittel=Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark|etternavn=Lilienskiold|fornavn=Hans Hanssen ca. 1650-1703|etternavn2=Hagen|fornavn2=Rune Blix|etternavn3=Sparboe|fornavn3=Per Einar 1942-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetsbiblioteket i Tromsø|isbn=8291378193|utgivelsessted=Tromsø}}</ref>

[[pitesamer|Pitesamen]] Anders Huitloks fortelling om sin egen trommes motiver og deres betydning ble nedtegnet av den tyskfødte bergmesteren Hans P. Lybecker i 1642. Dette er den tidligste skildring av en runebommes motiver og motivstruktur. Lybecker fikk også en tegning av Huitlok, en tegning Huitlok hadde laget av sin egen tromme. [[:File:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 005.png|Huitlok-tromma]] «presenterer et virkelighetsbilde hvor guder og levende og døde mennesker og dyr virker sammen i naturen.»<ref name="BP02">[[Brita Pollan]] i innledningen til ''[[Noaidier (bok)|Noaidier]]'', 2002</ref> 

[[Vefsn]]-samen [[Lars Olsen]] (1826–1892) nedtegnet i 1885 minner fra barndommen. Lars Olsen skriver om bruk av runebomme rundt 1836, og da spesielt hans onkels tromme: [[Bindalstromma]]. Han forteller blant annet at han (og de andre barna) dristet seg til å prøve bomma når de gamle var ute. Olsens skildring regnes for å være den eneste førstehåndberetning om tradisjonell bruk av runebomme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506057|tittel=Noaidier og trommer: samiske religiøse tradisjoner fra vår nære fortid|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar 1949-|etternavn2=Kalstad|fornavn2=Johan Albert 1946-2008|dato=1997-01-01|utgiver=Tromsø museum, Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø}}</ref>