Redigerer Roskilde domkirke (avsnitt)

== Det indre av kirken ==
Innvendig er domkirken 83 meter lang, bredden over alle tre skipene er over 24 meter og hvelvingen over koret er 25 m over gulvet. Til tross for alle påbygg fra forskjellige perioder som man ser fra utsiden har interiøret et enkelt og åpent uttrykk når man kommer inn i domkirken. Lektoriene som tidligere skilte presteskapet og menigheten er borte. Kirken har et høyt midtskip og to lavere sideskip med hvelvede gallerier over, koret slutter seg til høykoret med et sirkelformet utbygg.

=== Altertavlen ===
[[Fil:RD alter.jpg|thumb|Altertavlen er en [[triptyk]] med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Den ble restaurert rundt 1970.{{Foto|Nils Jepsen}}]]
[[Altertavle]]n i [[Renessansen|renessanse]] er et billedskjærerarbeide av høy kunstnerisk kvalitet. Den ble utført i [[Antwerpen]] ca. 1560 og skulle etter myten egentlig til [[Gdańsk]]. Da skipet den ble fraktet i passerte [[Øresund]], ble en svært lav verdi oppgitt for å spare [[Øresundstollen|tollavgift]]. Tollerne tillot seg da å kjøpe den til prisen som ble oppgitt på kongens vegne.<ref name=Roskildedomkirkehistorie>[http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke Roskilde domkirkes historie] {{Wayback|url=http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke |date=20110927024535 }} fra  Roskildedomkirke.dk.dk</ref><ref name=Kruse113>Anette Kruse, side 113</ref>

En annen variant av historien er at den var kjøpt inn direkte i Antwerpen av [[Herluf Trolle]], som på dette tidspunkt var eier av Herlufsholm, det senere Frederiksborg.<ref name=Kruse113/> Ingen av historiene kan bekreftes og må derfor anses som myter.

Altertavlen er omtalt første gang i en reisebeskrivelse skrevet av Christian av Anhalt i 1623.<ref name=Kruse113/>

Flere steder på tavlen kan man se små merker brent inn; disse viser enten en enkelt arm eller hånd eller to hender over en bygning med tre tårn. Det siste er Antwerpens byvåpen og merkene er billedskjærerlaugets godkjennelsesstempel.<ref name=Kruse112>Anette Kruse, side 112</ref>

Altertavlen er bygget som et skap med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Relieffene i første stand skildrer Jesu lidelseshistorie i midtskapet og fløyene, i predellaen sees scener fra Jesu barndom.<ref name=Altertavlen>[http://asp.altertavler.dk/default.htm Højaltertavlen i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.01 under Roskilde Stift]  {{Wayback|url=http://asp.altertavler.dk/default.htm |date=20120117023536 }}</ref> Altertavlen er utført i ek og nesten fullstendig dekket av bladgull.<ref name=Kruse111>Anette Kruse, side 111</ref> Flere steder er det malt oppå gullet, eller skrapt ut små mønstre for å få frem detaljer i uttrykket.<ref name=Kruse111/>

Altertavlens midtparti måler 435 x 300&nbsp;cm.<ref name=Altertavlen/>

=== Korstoler, døpefont og prekestol ===
[[Fil:Roskilde kathedraal 28.jpg|thumb|Prekestolen i sandsten og alabast med detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609. Den var en gave fra Christian IV.{{byline|FaceMePLS}}]]
[[Fil:Roskilde Dom Innen Chorgestühl.JPG|mini|venstre|Korstolene med inskripsjonen øverst og deler av de utskårne motivene.{{foto|Zairon}}]]
[[Fil:St George Clock in Roskilde Domkirke.jpg|mini|Sankt Georg med dragen, Kirsten Kimers og Per Døver.{{foto|Chad Kainz}}]]
Domkirkens [[korstol]]er er fra begynnelsen av 1400-tallet og overdådig skåret ut ved et av Roskildes snekkerverksteder.<ref name=Stilling299/> De var en gave fra biskop Jens Andersen Lodehat. Stolene har en inskripsjon hvor man kan lese at de er utført til minne om dronning Margrete og slektningen til biskopen, biskop Peder Jensen 
Lodehat.

Koret ble bygget om og utvidet med flere meter mot vest. Man ønsket å skape en særpreget ramme rundt graven til Margrete og korstolene ble plassert i høykoret i U-form som var lukket i vest og åpent mot høyalteret i øst. I tillegg til korstolene ble det plassert fire lesepulter på skrå overfor gravmonumentet.<ref name=Kruse86>Anette Kruse, side 86</ref>

Selve korstolene er laget slik at de skulle gi mest mulig hvile under gudstjenesten som kunne pågå i flere timer og hvor kannikene måtte reise seg opp og ned, alt etter hva ritualet krevde. Over hver av stolene  er det utskårne motiver fra [[Bibelen]].<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> Opprinnelig var korstolene malt og man kan fremdeles finne enkelte rester av maling.

Oppstillingen av korstolene ble endret rundt 1690; koret ble åpnet opp og de 48 setene har siden da vært plassert med 24 på hver side.

[[Døpefont]]en er støpt av malm og selve kummen holdes oppe av evangelistene. Døpefonten er fra 1602 og var en gave fra Frederik Godske og Jacop Wind; årstallet og givernes våpen er påført fonten.<ref name=Kruse119>Anette Kruse, side 119</ref> 
Rundt døpefonten er en latinsk innskrift hvor det står; ''Enhver som tror og bliver døbt, skal frelses, men den der ikke tror skal fordømmes.'' (Fra Markus 16, v.16)<ref name=Kruse119/>

Også [[prekestol]]en er et verk fra renessansen. Den er laget av sandsten og alabast og har detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er et arbeide utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609.<ref name=Stilling299/><ref name=Stilling300/> Prekestolen er en gave fra Christian IV.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

=== Uret ===
Over inngangen henger et mekanisk [[urverk]] laget rundt 1500. Urskiven har 2 x 12 timer og har kun en viser med henholdsvis sol og måneprofil. På en hylle over selve urverket finnes figurer som beveger seg hver hele time. Man kan se Sankt Georg til hest med dragen, Kirsten  Kimers og Per Døver. Hver time angriper Sankt Georg dragen som på sin side begynner å skrike. Kirsten slår deretter kvarterslag på klokken sin og Per Døver slår timeslag og Kirsten Kimers rister på hodet.<ref name=Kruse100102>Anette Kruse, side 100-102</ref>

Kirsten Kimers og Per Døver er fra tiden like før år 1500, skåret ut i tre og malt i gilde farver. Sankt Georg er noe eldre og kan ha vært en del av en tidigere altertavle, han har muligens blitt satt sammen med uret etter reformasjonen. Verket som driver uret er plassert i søndre tårn og har tre verk. Verket ble laget av urmaker Peter Mathiesen fra København i 1741.<ref name=Kruse100102/>

=== Johannesfiguren ===
[[Fil:Skulptur og kalkmaleri Roskilde Domkirke.JPG|mini|venstre|Evangelisten Johannes{{Foto|Orf3us}}]]
I bueåpningen inn til Sankt Birgittes kapell står en 193&nbsp;cm høy treskulptur i ek som fremstiller evangelisten Johannes. Han er uten skjegg og har langt hår med krøller, er kledd i en fotsid kjortel og er uten sko eller sandaler. I venstre hånd holder han en kalk og med den høyre velsigner han kalken. Ved fotenden på høyre side står en ørn på en bok; ørnen er Johannes` evangelistsymbol.

Figuren er fra ca. 1500 og er tilskrevet både [[Bernt Notke]] og [[Henning von der Heide]].
<ref name=Johannes>[http://asp.altertavler.dk/default.htm Johannes Evangelist i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.04 under Roskilde Stift]  {{Wayback|url=http://asp.altertavler.dk/default.htm |date=20120117023536 }}</ref>

=== Hovedorgelet ===
[[Fil:RD orgel.jpg|thumb|Pipeorgelet {{byline|Nils Jepsen}}]]
Orgelet i kirken omtales gjerne som Raphaëlisorgelet og de eldste delene er fra midten av 1400-tallet. Ryggpositivet er fra 1554 og er konstruert av orgelbyggeren [[Hermann Raphaëlis|Herman Raphaëlis Rottensten-Pock]].<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> Orgelet har dekorasjoner i barokk som stammer fra en ombygging ved [[Gregor Mülisch]] i 1654.<ref name=Organindex>[http://de.organindex.org/index.php?title=Domkirke_%28Roskilde%29 Roskilde domkirkes orgel] {{Wayback|url=http://de.organindex.org/index.php?title=Domkirke_%28Roskilde%29 |date=20111123223832 |df=iso }} fra Organindex</ref>

Orgelbyggeren [[Johan Lorentz d.e.]] sto muligens for en ombygging av orgelet frem mot 1650 da han døde. Oppgaven ble videreført av Gregor Mülisch og muligens [[Peter Karstensen]]. Det har en inskripsjon med årstallet 1654.<ref name=anersvaner>[https://archive.today/20121217180443/http://aner.svaner.com/Generalogy/Bosteder/Marstal/Marstal_orgels_historie.htm Orglets historie i Danmark]</ref><ref name=pipeorgan>[http://mypipeorganhobby.blogspot.no/2009_10_26_archive.html Roskilde Cathedral organ in Denmark 1555 Hermann Raphaëlis / 1654 Johan Lorentz]</ref>

Dagens barokkfasade stammer fra en ombygging som ble foretatt i 1654 ved treskjæreren 
Caspar Lubbekes verksted i Roskilde.<ref name=Kruse121>Anette Kruse, side 121</ref> Fasaden
omkranses av rike utskjæringer med engler, fantasifigurer og Peter og Paulus. Fasaden er
kronet med Frederik IIIs monogram og våpenskjold.

Senere har orgelet gått gjennom flere ombygginger og utvidelser.; ved [[Marcussen & Søn]] i 1833 og 1991 og ved [[Th. Frobenius og Sønner Orgelbyggeri]] i 1926 og 1957. Orgelet har 33 stemmer.<ref name=domsognetsorgler>{{Kilde www |url=http://www.roskilde-kirkemusik.dk/index.php?id=73&selected=72&ch= |tittel=Domsognets orgler |besøksdato=2012-08-18 |arkiv-dato=2014-08-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808175255/http://www.roskilde-kirkemusik.dk/index.php?id=73&selected=72&ch= |url-status=yes }}</ref>

=== Øvrige orgler ===
I tillegg til hovedorglet har domkirken tre andre orgeler; kororgel, korpositiv og øvingsorgel. Alle tre er bygget av Marcussen & Søn i 2000. Kororgelet har 15 stemmer, korpositivet 3 1/2 stemme og øvingsorgelet 7 stemmer.<ref name=domsognetsorgler/>

=== Kalkmalerier ===
[[Fil:RoskildeDomkirke-ChristianIKapelModSkibet.jpg|thumb|Kalkmalerier i Helligtrekongers kapell også kalt Christian Is kapell. Maleriene viser Jesus som bærer korset på Via Dolorosa.{{byline|KDLarsen}}]]
Roskilde domkirke er rikt utstyrt med [[kalkmaleri]]er fra flere tidsperioder. Kalkmaleriene rundt pilarene ved høykoret er fra 1570-årene og markerer de eldste gravstedene i kirken.

I den nordre delen av sideskipene finnes malerier fra rundt [[1225]] som blant annet viser Jesus på himmeltronen.

Kalkmaleriene i Helligtrekongers kapell forestiller blant annet Sankt Olav, Knut den hellige, Sankt Antonius, Sankt Nikolai og Sankt Kristoffer. Bildene er fra 1460-tallet.

Kapellets skytshelgener er [[De tre vise menn|de hellige tre konger]] og sydveggen er viet fremstillingen av dem. På østsiden kan man se våpenskjoldene til grunnleggerne av kapellet, Christian I og hans dronning.

Sankt Birgittes kapell og Sankt Andreas kapell er begge fra middelalderen og her finnes flere kalkmalerier som er tidfestet til 1511.