Redigerer Romulus og Remus (avsnitt)

==Grunnleggelsen av Roma==
Tvillingene forlot deretter Alba Longa og dro tilbake til stedet ved Tiberen der de var vokst opp. For å finne ut hvor gudene ønsket de skulle grunnlegge en by, tok de [[auspisier]], Romulus på Palatinhøyden, mens Remulus foretrakk [[Aventinhøyden]]. Som [[augur]]er besluttet de å la fuglenes flukt avgjøre. Ifølge [[Livius]] var Remus først til å motta et varsel i form av seks [[gribber]]. Straks fikk Romulus øye på tolv. Begge følte seg ifølge Livius utpekt til å være konge: Remus fordi han mottok det første [[jærtegn]]et, Romulus fordi han så flest gribber. Det endte med en slåsskamp brødrene imellom, og Remus ble drept. Stedet på Palatinhøyden der Romulus tok sine varsler, var i [[antikken]] et kjent sted, kalt ''auguraculum''.<ref>Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 44), forlaget Hernov, København 1962</ref> 

Mer populær var den versjonen der Remus hoppet over [[bymur]]en Romulus var gått i gang med å bygge, og at Romulus drepte ham med ordene: «''Slik skal det gå alle som prøver å ta seg over murene våre!''» Nok en versjon fortelles av [[Ovid]] i ''Fasti'', der Romulus fant linjen som bymuren skule bygges langs ved å rekke en plogfure rundt Palatinhøyden. En helt hvit ku og en stut ble spent for [[plog]]en. Dette var opprinnelsen til Romas [[pomerium]], grenselinjen angivelig beskyttet av sin tilknytning til det guddommelige. Uansett versjon ble Romas fødselsdag lagt til [[21. april]].<ref>Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 45)</ref> Årstallet er omdiskutert, men [[Cicero]]s venn Titus Pomponius Atticus (110-32 f.Kr.) mente grunnleggelsen skjedde i året som etter vår [[tidsregning]] er [[753 f.Kr.]] Den lærde [[Marcus Terentius Varro]] sa seg enig,<ref>[https://passionitalytv.com/events-culture/the-natale-di-roma/ «Parilia»]</ref> og [[arkeologi]]ske funn viser at høyden ble bebygget rundt år 750 f.Kr.<ref>Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 45)</ref> 

Hvert år ble 21. april feiret ved en høytidelig, eldgammel seremoni kalt Parilia eller Palilia, viet til gjetergudinnen Pales, og egentlig en renselsesseremoni for gjetere, husdyr og staller. Den ble først feiret av Romas tidlige konger, siden av ''[[pontifex maximus]]'' eller ypperstepresten. Vestalinnene delte ut strå, og aske og blod fra offerdyr. Stallene ble feid rene, dyrene pyntet, og det ble delt ut mat. Festdeltakerne hoppet tre ganger over et bål.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Parilia «Parilia» ''Britannica]</ref> 

Remus' grav var kjent som Remoria eller Remuria, og lå på Aventinhøyden.<ref>{{Kilde www |url=http://archive1.village.virginia.edu/spw4s/RomanForum/GoogleEarth/AK_GE/AK_HTML/GF-003.html |tittel=Remuria, Aventinhøyden |besøksdato=2023-05-19 |arkiv-dato=2020-02-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200216185246/http://archive1.village.virginia.edu/spw4s/RomanForum/GoogleEarth/AK_GE/AK_HTML/GF-003.html |url-status=yes }}</ref> Hytten på Palatinhøyden som angivelig var hjemmet til Romulus, ble omsorgsfullt vedlikeholdt gjennom århundrene, og foran Apollons tempel på Palatinerhøyden stod i antikken det eldgamle alteret kjent som ''Roma quadrata''. I ''Fasti'' forteller Ovid at alteret var bygd av en enkelt, firkantet stein, og under denne skulle Romulus ha gjemt ett eksemplar av alle ting som finnes i verden.<ref>Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 46)</ref>

Antikkens myte om Romulus ble en del av romernes liv, og [[Augustus]] prøvde å fremstå som den gjenoppståtte Romulus i et så å si nygrunnlagt Roma. Etter Varros [[kronologi]] styrte Romulus byen fra 753 til 717 f.Kr. Han innstiftet en forsamling på hundre medlemmer, kalt ''patres'' (fedre); etterkommerne deres ble kjent som [[patrisier]]e. [[Almue]]n fikk sin egen forsamling som Romulus ga lover for. Ute i byen forlangte han at tolv [[liktor]]er skulle gå foran ham. Han gjorde [[gjel]]et mellom [[Kapitolhøyden]]s to høydepunkter til [[asyl]] for «''en broket skare av folk fra nabotraktene, en forvirret blanding av frie menn og [[slave]]r på jakt etter noe nytt'',» hevder Livius. Det var få kvinner blant disse, så Romulus la til rette for [[sabinerinnerovet]] for å skaffe byen sin kvinner nok. Dette kvinnerovet utløste sabinerkrigen, der vestalinnen Tarpeia slapp sabinerne inn i [[sitadell]]et på Kapitolhøyden slik at romere og sabinere støtte sammen i juvet som skiller Palatin fra Kapitol. Etter denne kampen mellom to nabofolk ble de to stammene enige om å forenes i ett folkeslag,<ref>Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 48-49)</ref> ''quiriterne'', oppkalt etter guden [[Quirinus]] som Romulus ble assosiert med etter sin død.<ref>[https://scholarsarchive.byu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1005&context=studiaantiqua Rebecca A. Allen: ''Romulus and Quirinus: An Etruscan Deity in Ancient Rome'', september 2001]</ref>