Redigerer Romersk religion (avsnitt)

===Tidligste romerske religion===
[[Fil:La Maison carrée.JPG|thumb|250px|right|Romersk tempel [[Maison Carrée]] i [[Nîmes]], [[Frankrike]], ca. 100-tallet f.Kr.]]
Ordet religion (''religio'') stammer fra det latinske språk og betyr ærefrykt eller respekt, særlig for det guddommelige. I det romerske samfunn ble de anerkjente religioner betegnet som ''religio'', de inngikk som en del av statskulten, og det ble forventet at tilhengerne ba for statens beste. Motsetningen til ''religio'' var ''superstitio'', som normalt oversettes med overtro, det betegner den forbudte religion som ikke ble praktisert til samfunnet og menneskenes beste, og som likefrem kunne være samfunnsomstyrtende.

Det finnes ingen overleverte kilder fra Romas aller tidligste historie; bare beretninger om de legendariske bedrifter omkring byens grunnleggelse fortalt av senere forfattere. Disse beretninger forteller at Roma opprinnelig var et kongedømme, og senere kilder indikerer at kongene også var religiøse overhoder som stod i spissen for statskulten. Etter innføringen av [[Den romerske republikk|republikken]] ble kongens funksjoner, herunder også de religiøse, delt ut på flere embeder.

Den romerske religion og kultur ble først utviklet innenfor en etruskisk kontekst, og senere under sterk innflytelse fra grekerne i [[Magna Graecia|Sør-Italia]] («Stor-Hellas»). Romernes opprinnelige religion bestod ikke primært av en serie myter, men av en kompleks interaksjon mellom guder og mennesker. Guder var til stede i alle synlige fenomener, trær, hus, dyr, personer og så videre, hvert eneste sted, ting og menneske hadde sin egen guddom, så antallet av guder var uendelig. I spissen for gudene stod en triade som bestod av himmelguden [[Jupiter (gud)|Jupiter]], krigsguden [[Mars (gud)|Mars]] og folkeguden [[Quirinus]]. Allerede tidlig ble fremmede guddommer importert særlig fra de greske områder.