Redigerer Romersk-britonsk kultur (avsnitt)

=== Romersk statsborgerskap ===
[[File:All Roman coins 1997 - 2010 (2).jpg|thumb|right|Funn av romerske mynter som klart viser områder med størst kulturell «romanisering» og tilstedeværelse.]]
Et aspekt av den romerske innflytelsen i britonsk liv var innvilget romersk [[Romersk borger|statsborgerskap]].<ref> [http://www.romanempire.net/romepage/Citizenship/Roman_Citizenship.htm «Roman Citizenship»], ''Romanempire.net''.</ref> I begynnelsen ble statsborgerskap gitt meget selektivt: til rådsmedlemmer av bestemte samfunnsklasser i byene; til veteraner, enten legionærer eller hjelpesoldater i egne enheter; og til et antall innfødte hvis beskyttere skaffet dem borgerskap. En del lokal britonske småkonger, som [[Togidubnus]], mottok statsborgerskap på dette vis, og tok det romerske navnet Tiberius Claudius Cogidubnus. Hans belønning for å støtte romerne var muligens [[Det romerske palass i Fishbourne|det store palasset ved Fishbourne]].<ref> Pollard, Justin (2005): ''Seven Ages of Britain'', Hodder, s. 75</ref> Antallet borger økte gradvis etter hvert som folk arvet borgerskap og flere innrømmelser ble gitt. Til sist i 212 var alle, unntatt slaver og frisatte slaver, gitt borgerskap ved ''[[Constitutio Antoniniana]]''.

Andre innbyggere som ikke hadde statsborgerskap, som ''Peregrini'', fortsatte å leve under lovene til deres forfedre. En ''peregrinus'' var en romersk betegnelse som ble benyttet fra 30 f.Kr. og fram til 212 e.Kr. for en fri undersått i provinsene som ikke var romersk borger. De som ikke hadde statsborgerskap kunne ikke eie land med en latinsk tittel, ikke tjenestegjøre som legionær i hæren, men kunne fungere i en enhet av støttetropper, og eventuelt bli romersk borger ved utskrivning. Det store flertallet av innbyggerne, rundt 80 prosent, var bønder som var knyttet til sin jord, og statsborgerskap ville ikke endre deres dagligliv uansett.