Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

==Bakgrunn==
<gallery class="center">
Joseph Haydn, målning av Thomas Hardy från 1792.jpg|[[Joseph Haydn]] var viktig for utviklingen av symfonien og sonaten.{{byline|type=Malt av|Thomas Hardy}}
Wolfgang-amadeus-mozart 1.jpg|[[Wolfgang Amadeus Mozart]] var aktiv innen utviklingen av konserten og operaen.{{byline|type=Malt av| Barbara Krafft}}
Beethoven 3.jpg|[[Ludwig van Beethoven]] omtrent 1804. Han forandret symfonien og konsertmusikk i denne perioden.{{Byline|Joseph Willibrord Mähler|type=Malt av}}
Rossini-portrait-0.jpg|[[Gioachino Rossini]] fokuserte på «bel canto»-opera med sang som hovedfokus, og inspirerte mange senere operakomponister.{{Byline|Vincenzo Camuccini|type=Malt av}}
Franz Schubert by Wilhelm August Rieder 1875.jpg|[[Franz Schubert]], anerkjent først etter hans død, hans musikk var tydelig førromantisk.{{byline|type=Malt av|Wilhelm August Rieder}}
</gallery>

Mens overgangen fra [[Barokkmusikk|barokken]] til [[klassisisme (musikk)|klassisismen]] foregikk i en mellomperiode, [[den galante stilen]], har ikke overgangsperioden mellom klassisismen og romantikken fått et eget navn. Overgangen var imidlertid like glidende. Mens det fantes komponister som Carl Maria von Weber som allerede i 1821 komponerte ''[[Der Freischütz|Jegerbruden]]'' og Franz Schubert, hvis verk i senere tid passer godt innen romantisk musikk, var det også flere komponister som kunne plasseres innen klassisistisk musikk, som [[Louis Spohr]], [[Johann Nepomuk Hummel]] og [[Gioachino Rossini]]. Imidlertid bestemte Rossini seg for å slutte å komponere i 1830 og Hummel gjorde det samme i 1832.

Av de forskjellige kunstformene i klassisismen, var det særlig [[sonate]]r, [[opera]] og [[symfoni]]er som hadde den største utviklingen og populariteten. I perioden ble pianoet utbredt, og musikkstykker, ofte sonater, skrevet for amatører ble stadig mer populære.<ref>Side 69, Pauly</ref> Haydn hadde en lengtende, tidligromantisk periode, og det var i denne han utviklet sonatene, slik at de fikk en mer dramatisk og spent stil.<ref>Side 123, Pauly</ref> Operaene hadde utviklet seg fra stive stykker beregnet på overklassen til komiske operaer med et folkelig tilsnitt.<ref>[https://www.theguardian.com/music/2011/aug/20/opera-through-the-ages «Opera through the ages»] - ''The Guardian'', 20. august 2011, hentet 2. april 2017</ref> Symfoniene ble for alle praktiske formål definert under [[Mannheimerskolen]].<ref name="naxosym">Dr Allan Badley: [http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554761&catNum=554761&filetype=About+this+Recording&language=English «About this Recording»] {{Wayback|url=http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554761&catNum=554761&filetype=About+this+Recording&language=English |date=20181118121449 }} - Kommentarer til Naxos' [http://www.naxos.com/catalogue/item.asp?item_code=8.554761 ''The World of the 18th Century Symphonies''] - Naxos.com</ref> Deretter ble de utformet særlig av Joseph Haydn, som populariserte inndelingen av symfonier i fire deler som åpnet med en sonateform, som han selv eksperimenterte med og gikk fra, og produserte så mange og så anerkjente symfornier at han fikk tilnavnet «symfoniens far».<ref>[http://www.wwnorton.com/college/music/concise-history-western-music4/ch/16/outline.aspx «Chapter 16: The late Eigteenth Century: Haydn and Mozart»] - ''Concise History of Western Music''</ref><ref>Side 105-106, Elef Nesheim</ref><ref>[http://www.early-music.com/what-is-early-music/franz-joseph-haydn-1732-1809/ «(Franz) Joseph Haydn (1732 – 1809)»] - ''Early Music''</ref> Beethovens symfonier var stort sett trofaste til tradisjonell oppsetning, men han utviklet musikken så mye at han var til tider på siden av samtidig musikksmak.<ref>[http://www.hberlioz.com/Predecessors/beethsym.htm Hector Berlioz: A Critical Study of the Symphonies of Beethoven] - Hector Berlioz' hjemmeside</ref> Beethovens symfonier ble stadig mer emosjonelle og proto-romantiske, før hans siste symfoni ble en kombinasjon av klassisisme og romantikk.<ref>[http://www.allmusic.com/composition/symphony-no-9-in-d-minor--quot-choral-quot--op-125-mc0002366840 «Symphony no 9 in D minor ("Choral")»] - ''Allmusic.com''</ref>

I tillegg til at pianoet hadde blitt utviklet fra [[cembalo]] via [[hammerklaver]], hadde også klassisismen utviklet [[tverrfløyte]]n,<ref>Side 205, Harald Herresthal: ''Musikkens verden - Den klassiske musikkens historie'', Aschehoug, Oslo, 2007</ref> [[waldhorn]]et,<ref>Side 65, Colin Lawson: «Wind Instruments» i Anthony Burton (red.): ''A Performer's Guide to Music of the Classical Music'', The Associated Board of the Royal Schools of Music, London, 2002.</ref> [[trompet]]en med mer<ref>Side 600-01, J. Peter Burkholder, Donald Jay Grout, Claude V. Palisca: ''A History of Western Music'', 7. utgave, Norton & Company, New York & London 2006</ref> og fått [[trombone]]n tilbake til symfoniorkesteret.<ref>Side 69, Lawson</ref> Symfoniorkesteret utviklet seg også i størrelse og i funksjon, mot offentlige konserter arrangert av og beregnet for borgerskapet.<ref>Side 476-477, Burkholder, Grout, Palisca</ref> På grunn av orkesterets størrelse, behovet for oversikt og en rekke andre utfordringer musikken på 1800-tallet fikk ettersom romantikken utviklet seg, ble også behovet for en dirigent større. Dirigenten som taktholder og orkestrator ble viktig, og også her så man et skille mellom de som var inspirert av Mendelssohn og behandlet manuskriptet som et mesterverk i seg selv, og de som var inspirert av Wagner og brukte det som et godt utgangspunkt, men kunne legge inn tempo- og dynamikkvariasjoner langt utenfor manuskriptet. Begge tok seg imidlertid noen friheter for å få skape det produktet de mente fungerte best til tid, sted og orkester.<ref>Chris Pasles: [http://articles.latimes.com/1991-06-19/entertainment/ca-1044_1_baroque-music MUSIC : Conductor's Role Has Changed With Music] - Los Angeles Times, 19. juni 1991, hentet 10. april 2017</ref>