Redigerer Romansk arkitektur (avsnitt)

== Periodens kjennetegn ==
[[Fil:Nef.eglise.Vezelay.png|thumb|left| [[Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay]] tegnet av Eugène Viollet-le-Duc]]
Karakteristisk særlig for tidlig romansk arkitektur var massive murvegger med få og små åpninger, massive [[pilar]]er og sparsom bruk av dekor. Senere ble murflatene mer artikulert og fikk større åpninger, mens detaljene ble spinklere. Søyler og [[pilaster|pilastre]] fikk sammensatte tverrsnitt og rikere profilering.

Et av periodens fremste kjennetegn er ''rundbuer'' over portaler og vinduer. Av den grunn ble ''stilen'' tidligere ofte kalt «rundbuestil».  Buene kunne fremstå som rene utsparinger i det massive murverket, men etter hvert ble de rikere artikulert med recesser og profiler. I [[England]] ble siksak-border (''chevron'')  vanlige omkring [[1100]], og slike finnes også i mange norske kirker.

Søylene som dannet arkaderekker og flankerte åpninger ble avsluttet med [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]er som overgangsledd til [[Bue (arkitektur)|buene]]. De tidlige enkle ''terningkapitelene'' ble etter hvert omdannet til mer kompliserte ''foldekapiteler'', og  senere ble de rikere dekorert med skulptur. Utover i på 1100-tallet opptrådte nye former videreutviklet fra klassisk arkitektur.

[[Hvelv]] ble i tidlige romanske kirker bare brukt over apsider og som ''tønnehvelv'' over smale [[sideskip]] og kapeller, mens bredere [[Kirkeskip|midtskip]] fikk flate bjelkehimlinger. Omkring år [[1100]] lærte katedralbyggerne også å slå hvelv over større rom. I deler av [[Frankrike]] fortsatte man lenge å bruke tønnehvelv, mens videreutviklingen til krysshvelv først skjedde i [[Tyskland]], i katedralen i [[Speyer]]. Et avgjørende teknisk nyvinning ble utviklet i [[England]] under byggingen av katedralen i [[Durham (England)|Durham]] (se bildet), som fikk ''ribbekrysshvelv''. Det innebar at murerne først for hver [[travé]] slo buer eller ribber på langs og tvers og diagonalt i kryss. Når ribbene var på plass, kunne mellomrommene fylles ut med murte ''hvelvkapper''. Forskaling for ribbekrysshvelv var langt enklere og mer rasjonelt enn for massive hvelv.

Periodens kirker var relativt sparsomt dekorert, men steinskulptur forekom, og særlig rikt rundt portalene i kirkenes vestfront. Denne tendensen begynte i [[Spania]] omkring 1100 og spredte seg derfra til Syd-Frankrike og videre nordover. Profeter og helgener ble fremstilt i relieff i helfigur, etter hvert mer og mer løsrevet fra veggen til ren friskulptur. Romanske menneskefigurer var høyreiste, slanke og sterkt stiliserte.

Mot slutten av 1100-tallet opptrådte flere andre nye trekk som skulle bli videreutviklet i [[gotisk arkitektur]] gjennom de neste århundrene. ''Spissbuer'' fantes allerede i [[Cluny]], ''hvelvribber'' i Durham, og ''strebebuer'' i flere franske kirker.