Redigerer Roger de Pont L’Évêque (avsnitt)

== Erkebiskop ==
[[Fil:King Henry II England and Thomas Becket.jpg|right|thumb|Henrik II og Thomas Becket er avbildet på dette illuminerte manuskriptet fra 1300-tallet.]]
Roger ble erkebiskop av York den [[10. oktober]] [[1154]].<ref name=Handbook281>Fryde ''Handbook of British Chronology'', s. 264</ref> Da han dro nordover til York, fulgte den juridiske lærde [[Vacarius]], som hadde vært en del av Theobalds hushold, og tilbrakte de neste 50 årene i nord.<ref name=Church255>Barlow ''The English Church 1066–1154'', s. 255</ref> Vacarius var ansvarlig for å introdusere den romerske sivile lov i England, ''Liber pauperum'', og var en viktig rådgiver for Roger.<ref name=DNBVacarius>Stein: «Vacarius Vacarius (c.1120–c.1200)» ''Oxford Dictionary of National Biography''</ref>

Roger var til stede ved [[kirkemøtet i Tours]] i [[1163]] sammen med en rekke biskoper fra England.<ref name=Lawrence88>Duggan: «From the Conquest to the Death of John» i Lawrence: ''The English Church & the Papacy in the Middle Ages'', s. 88</ref> Pave Alexander III (pave)|Alexander III navnga Roger i et pavelig legat i februar 1164, men hans makt omfattet ikke byen Canterbury eller noe som hadde å gjøre med erkebiskop Becket.<ref name=BHOYork>Greenway: [http://british-history.ac.uk/report.asp?compid=8457 ''Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: List 1: Archbishops''] {{Wayback|url=http://british-history.ac.uk/report.asp?compid=8457 |date=20070607040920 }}</ref> De omfattet derimot [[Skottland]].<ref name=Lawrence104>Duggan: «From the Conquest to the Death of John» i Lawrence: ''The English Church & the Papacy in the Middle Ages'', s. 104</ref>

På slutten av 1164 ledet Roger en delegasjon fra kong Henrik II som besøkte det pavelige hoff, eller [[Den romerske kurie|curia]], for å forsøke å overtale Alexander at enhver beslutning om å avsette Becket skulle skje i England under pavelig legat framfor i Roma.<ref name=Henry490>Warren: ''Henry II'', s. 490</ref> Mens Becket var i landflyktighet greide Roger også å sikre seg pavens tillatelse for erkebiskopene av York å bære deres kors foran seg hvor som helst i England, en rett som lenge hadde vært et stridsemne mellom Canterbury og York. Senere trakk paven tilbake tillatelsen, men konsekvent nektet å gi forrang til hverken Canternury eller York.<ref name=Henry503>Warren: ''Henry II'', s. 503</ref>

Roger mislikte munker, og [[William av Newburgh]] sa at han ofte refererte til grunnleggelsen av klosteret [[Fountains Abbey]] som den verste tabben til erkebiskop [[Thurstan]]s episkopat.<ref name=Monastic316>Knowles: ''The Monastic Order in England'', s. 316</ref> Roger ble også anklaget for griskhet og for å gjøre uverdige geistlige utnevnelser. Imidlertid begynte han også gjenoppbyggingen av katedralen York Minster, som hadde vært ødelagt av brann i 1137, og hjalp til med å få kirken i Ripon bygget. Han støttet også skolen i York med årlig bidrag på 100 shillinger.<ref name=DNB/>