Redigerer Roger I av Sicilia (avsnitt)

== Styre over Sicilia ==
[[Fil:Roger I of Sicily (Troina).jpg|thumb|Roger I]]
Den fruktbare øya Sicilia hadde i en årrekke vært en stor mateksportør, særlig av korn. Under det arabiske styret, gikk mye av denne eksporten til [[Nord-Afrika]], men selv om det nå var normannerne som kontrollerte denne overskuddsproduksjonen og ressursene, fant begge de to tidligere stridende partene ut at det var mest lønnsømt å gjenoppta denne handelen.<ref>Brown, Gordon S. ''The Norman Conquest of Southern Italy and Sicily''. McFarland, 2003, ISBN 978-0-7864-14727, s. 176</ref> Siden [[Malta]] var i stor grad ble kontrollert av pirater, som forstyrret denne eksporten til Nord-Afrika, gikk grev Roger til angrep på øya i 1091 og erobret denne. Foruten å oppnå sikkerhet for egen skipsfart, fikk grev Roger gjennom denne aksjonen også æren av å ha befridd flere hundre kristne fanger.<ref>Brown, s. 186</ref> Da [[korstog]]ene begynte noen få år senere, ga denne nyvunnede freden den store fordelen for Roger at skipsfarten fra det øvrige Europa til Det hellige land kom til å gå via Sicilia, noe som fikk stor betydning for handelen. Dette førte til større økonomiske muskler for Roger.

Rogers styre av Sicilia var preget av stor religiøs toleranse. Omkring 80 prosent av befolkningen var muslimer<ref>Brown, s. 175</ref>, og det var viktig for ham at de fikk anledning til at dyrke deres tro i fred. Dette var viktig fordi det var denne befolkningen som stilte med embetsmenn og soldater, og ga betydelige bidrag til kongedømmets økonomi. Samtidig oppmuntret Roger katolske italienere fra fastlandet til å slå seg ned på øya, og han styrket den katolske tilstedeværelsen ved å endre det [[Den gresk-katolske kirke|gresk-katolske]] bispedømme i Palermo til et [[romersk-katolsk]] [[erkebispesete]] og opprette flere nye bispedømmer. Dette ga ham støtte hos paven, og da pave [[Urban II]] ble valgt i [[1088]], vendte han seg til Roger da han fikk problemer med den tyske keiseren. Roger fikk stor frihet fra kirken, han fikk blant annet anledning til å utnevne biskoper til tross for kirkens steile holdning i slike saker ellers, ref [[investiturstriden]].

Grev Roger trengte ikke å opprette et adelig hierarki på øya, og slik sikret han seg også mot rivaliseringer og intriger mot ham fra tidligere støttespillere, noe som var vanlig ellers, særlig når noen følte seg forbigått. Øyas heterogene befolkningsmessige sammensetning av arabere, grekere og italienere sto jevnbyrdig under Roger, og det var ingen opprør mot ham under hans styre.