Redigerer Rogaland (avsnitt)

== Historie ==
De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fra [[Doggerland]], et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.<ref name=MU/>

Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass på [[Galta]] på [[Rennesøy]], like ved ferjeterminalen [[Mortavika]].<ref name=TO8>[[#TO|T. Obrestad: ''Den lengste historia ...'']] s. 8</ref> En annen mye omtalt boplass er [[Vistehola]] i [[Randaberg]], også kjent som Svarthola. 
I [[Stangelandshelleren]] i [[Klepp]] er det funnet spor etter mennesker fra [[mesolitikum|eldre steinalder]] og også det eldste funn av husdyrbein i Norge.<ref name=TO32>[[#TO|T. Obrestad: ''Den lengste historia ...'']] s. 32</ref>

Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Hagland utenfor [[Haugesund]] og en 14–15 år gammel gutt i Vistehola.<ref name=MU>{{kilde bok|tittel=Rogalandsfunn fra istid til middelalder|redaktør=Oddveig Foldøy|forlag=Arkeologisk museum i Stavanger|år=1995|utgivelsessted=Stavanger|isbn=82-7760-007-0|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031200048}}</ref>

=== Bronsealderen ===
[[Bronsealderen]] (1800–500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn til [[Nordsjøen]], [[Storbritannia]] og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fra [[Revheim]].<ref name=TO49>[[#TO|T. Obrestad: ''Den lengste historia ...'']] s. 49</ref> Norges rikeste gravfunn fra denne perioden er [[gravhaugene på Rege|Rægehaugene]].{{trenger referanse}} [[Landa]] er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, i [[Forsand]] kommune.

Mange [[helleristning]]er er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. På [[Austre Åmøy]] er ti store felt. Ellers er det helleristninger på [[Vardeneset]], [[Buøy]], [[Helleristningene på Aubeberget|Aubeberget]], [[Sunde (delområde i Stavanger)|Sunde]], [[Hafrsfjord (delområde i Stavanger)|Hafrsfjord]], [[Revheim]], [[Suldal]] og på [[Rudlå]] i Stavanger kommune.

=== Folkevandringstiden ===
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra [[folkevandringstiden]]. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, [[Jernaldergården]]. [[Storgården på Gausel]] er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

=== Vikingtiden ===
[[Viking]]ene brukte navnet Rygjafylke om Rogaland, og området var på mange måter sentralt i vikingtiden. Et rikt arkeologisk funnmateriale fra Nord-Jæren tyder på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt her. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet: Området hadde en naturlig havn og lå strategisk til, med Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det første kjente vikingeangrepet i England var i 793, og antagelig var det fra Rygjafylket de første norske vikingene dro ut på tokt. Øyene vest for Norge ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. [[Slaget i Hafrsfjord]] markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for [[Harald Hårfagre]] og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem [[kongsgård]]er i Rogaland, henholdsvis [[Avaldsnes kongsgård]] og på det som i dag er [[Utstein kloster]].

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til [[De britiske øyer]]. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. [[Gauseldronningen]]s grav på [[Gausel]] i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun [[Osebergfunnet]] er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen [[Olav Kvite]] og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i [[Dublin]], og som hersket der i 853 til 871 evt. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra [[båtgravene på Gausel]] viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

[[Fil:Stone_cross,_Leiasundet,_Kvitsøy_Rogaland.jpg|miniatyr|[[Steinkorset på Kvitsøy]].]]

Midt på 900-tallet opphører tradisjonell, [[norrøn]] gravskikk i Rogaland, samtidig med at de første kristne gravene begynner.<ref>Hernæs, Per: Karmøys historie – som det stiger frem, Karmøy kommune, 1995.</ref> Store steinkors antas å være fra kristningstiden (blant annet på [[Tjora]] og [[Kvitsøy]]), men uten at det er bevist.<ref>Birkeli Fridtjov: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995.</ref>

Et steinkors ble også reist ved [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] i Stavanger omkring 1029 som minnesmerke over [[Erling Skjalgsson]]. Erling Skjalgsson av [[Sola]] var i sin tid en av landets mektigste mennene, og var [[herse]] i Sørvest-Norge. Omkring 996 ble han gift med Astrid, søster til [[Olav Tryggvason]].{{trenger referanse}} Erling var kristen og framstilt i sagaene som å behandle trellene godt. Han kom imidlertid i konflikt med kongen [[Olav den hellige]]. Striden mellom dem endte med at Erling ble drept i [[Soknasundet]] 21. desember omkring 1028. Etter [[Snorre Sturlason]]s beretning skal kong Olav da ha sagt til drapsmannen [[Aslak Fitjaskalle]] at «Nå hogg du Norge ut av hånden min».

Steinkorset har en runetekst. Den er tolket slik: «Alfgeir prest reiste denne steinen etter sin herre, Erling, som einsam vart sviken ut av løftinga då han sloss med Olav».<ref>Bugge Sophus, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo, 1954.</ref><ref name=TO135>[[#TO|T. Obrestad: ''Den lengste historia ...'']] s. 135</ref> Korset står i dag i inngangshallen til [[Stavanger museum]].

=== Middelalderen ===
[[Stavanger domkirke]] ble trolig påbegynt i 1090-årene, og sto ferdig omkring 1150.<ref>[[Gerhard Fischer]]: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.</ref> Sankt [[Svithun av Winchester|Svithun]] var Domkirkens [[skytshelgen|vernehelgen]], og hans «armlegg» var kirkens viktigste [[relikvie]]. Den første biskopen var [[Reinald av Stavanger|Reinald]], som var engelsk.

[[Stavanger bispedømme (1125–1682)|Stavanger bispesete]] ble etablert en gang i perioden 1103–1123.<ref>Frode Iversen og Jan Brendalsmo. Den tidlige kirkeorganisasjonen i Stavanger stift. [[Collegium Medievale]], bind 34, 2021.</ref>

Rogaland hadde i middelalderen flere [[Riksrådet|riksråder]], som var sentrale i styringen av landet. De hørte hjemme på øyene i [[Ryfylke]], som [[Talgje]] og [[Finnøy]]. En av biskopene holdt også til på Finnøy.

I 1425 fikk Stavangers borgere for første gang [[byprivilegiene fra 1425|byprivilegier]].<ref>[[Knut Helle]]: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.</ref>