Redigerer Robert Maxwell (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
Under andre verdenskrig kom han seg fra Tsjekkoslovakia til Frankrike i mars 1940. Sammen med andre tsjekkoslovakiske flyktninger gikk han inn i [[Fremmedlegionen]]. Etter det franske nederlaget i 1940 ble han evakuert til Storbritannia der han ble innrullert som frivillig i hæren. I krigens sluttfase var han tilbake på kontinentet og ble tildelt [[Military Cross|military cross]] for tapperhet. Maxwell tjenestegjorde i det okkuperte Tyskland i to år som leder for det britiske pressekontoret i Berlin. I Tyskland knyttet han flere kontakter som ble grunnlag for senere forretningsvirksomhet.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Robert Maxwell, 68: From Refugee to the Ruthless Builder of a Publishing Empire|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/1991/11/06/world/robert-maxwell-68-from-refugee-to-the-ruthless-builder-of-a-publishing-empire.html|besøksdato=2017-07-11|etternavn=Whitney|fornavn=Craig R.|dato=1991-11-06|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> I Paris i 1944 møtte han Elisabeth Meynard som han giftet seg med og som støttet hans forretningsvirksomheten.<ref name=":2" />
[[File:GlobalEconomicPanelAmsterdam1989.jpg|thumb|left|upright=0.7|Global Economic Panel, april 1989, Amsterdam, f.v. [[Wisse Dekker]] (sjef i [[Philips]]), [[Hans van den Broek]] (utenriksminister), [[Henry Kissinger]] og Robert Maxwell]]
I 2006 ble det kjent at Maxwell (noen måneder før han døde) ble etterforsket for mulige [[krigsforbrytelse]]r i [[Tyskland]] i april 1945. Bakgrunnen var at Maxwell i biografen nevnte at han hadde skutt og drept borgermesteren («so I shot the mayor and withdrew») i en tysk by som de britiske styrkene ville innta.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Maxwell was under investigation for war crimes|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/media/2006/mar/10/pressandpublishing.freedomofinformation|besøksdato=2017-07-11|etternavn=|fornavn=|dato=2006-03-10|side=|språk=en-GB|issn=0261-3077|sitat=}}</ref>

Moren og fire andre nære familiemedlemmer døde i [[Auschwitz]]. Faren ble trolig drept under transport eller i selve leiren. Bare to søstre overlevde.<ref name=":1" />