Redigerer
Robert Louis Stevenson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forfatterskapet == [[Fil:Robert louis stevenson.jpg|thumb|left|upright|Portrett av Robert Louis Stevenson, maleri av G.P. Nerli, 1892.]] [[Fil:Robert Louis Stevenson, 1885.jpg|thumb|Stevenson fotografert, 1885.]] Robert Louis Stevensons første forsøk som forfatter kom da han var 16 år med den historiske stykket ''The Pentland Rising: A Page of History'' i 1866. Den ble utgitt [[anonym]]t i et lite opplag på hans fars bekostning og er i seg selv en interessant prolog til hans senere historiske romaner. Fortellingen, fulgt av fotnoter og referanser, tar for seg et skotsk opprør i [[1666]] i Pentland mot grusomhetene og den engelske undertrykkelsen. Deretter fulgte reiseskildringer og [[essays]], før han i 1883 slo igjennom som forfatter av romanen ''Skatten på sjørøverøya'', som var inspirert av ''[[Robinson Crusoe]]'' og handlet om en spennende skattejakt og [[Pirater|sjørøvere]]. Verdenskjent ble han med romanen ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde'', som regnes som den første psykologiske [[thriller]]en eller spenningsromanen. Hans historiske romaner følger tradisjonen som ble staket ut av landsmannen [[Walter Scott]] og leses fremdeles i dag, deriblant ''Kidnappet'' (1886), ''Den svarte pil'' (1888), ''Herren til Ballantrae'' (1889), ''Catriona'' (1893) og den uferdige ''Weir of Hermiston'' (1896) som var Stevensons forsøk på å forstå ungdomskonflikten med sin far. Teksten er vakker [[prosa]] med innsiktsfull [[psykologi]] og troverdige [[replikk]]er, og betraktes ofte som Stevensons mesterverk.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Weir-of-Hermiston ''Weir-of-Hermiston]</ref> Stevenson skrev innenfor de fleste litterære [[Sjanger|sjangere]]: [[skuespill]], dikt, essays, litterær kritikk, litterær teori, biografi, reiselitteratur, reportasjer, romanser, røverhistorier, fantastisk litteratur og noveller. Av alle disse ble spesielt novelleformen betegnet som det som passet Stevenson best. Bruken av [[dialekt]]ene i hans bøker førte til en revitalisering av det skotske språket på [[1900-tallet]]. Novellesamlingen ''The Merry Men'' (''De muntre menn'') (1887) inneholder noe av det beste han har skrevet, blant annet ''Thrawn Janet''. Sommeren 1881 da han ferierte i nærheten av Pitlochry i det skotske høylandet, hørte han beretningen om en [[prest]] som i 1712 ansatte en gammel husholderske, Janet M'Clour, som var mistenkt for å være en [[heks]].<ref>[https://books.google.no/books?id=w4I2DwAAQBAJ&pg=PA796&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Thrawn Janet; Horror Literature through History]</ref> Stevenson skrev historien på skotsk dialekt, men i dag er den tilgjengelig på moderne engelsk.<ref>[https://www.oldstyletales.com/single-post/2015/03/20/robert-louis-stevensons-thrawn-janet-an-original-english-translation-from-the-scots Fortellingen ''Thrawn Janet'', versjon på moderne engelsk]</ref> I dag er Stevenson mest kjent gjennom de forkortete utgaver av hans romaner som er tilpasset barn.{{tr}} Stevenson hentet mye inspirasjon fra forfattere som [[Shakespeare]], [[Walter Scott]], [[Daniel Defoe]], [[Mary Shelley]], [[Alexandre Dumas]], [[Robert Michael Ballantyne]] og [[H.C. Andersen]], og selv inspirerte han andre forfattere som [[Bram Stoker]], [[Franz Kafka]], [[Bjarne Reuter]] og [[Björn Larsson]]. Sistnevnte har skrevet en roman om Long John Silvers livshistorie, den enbente piraten fra ''Skatten på sjørøverøya''.<ref>[https://www.nlb.no/boker/voksne/skjonnlitteratur/andre/long-john-silver-den-eventyrlige-og-sannferdige-beretning-om-mitt-frie-liv-og-levnet-som-lykkejeger-og-menneskenes-fiende Björn Larssons roman]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon