Redigerer Roar Skolmen (avsnitt)

==Regissør og forfatter==
Skolmen flyttet fra [[Arendal]] til [[Bærum]] omkring 1960 og ble assistent i [[NRK]]s avdeling for rekvisitter. Omkring 1970 fikk han jobb hos [[Norsk Film]] og søkte om støtte til [[kortfilm]]en ''Sønn av solen. Erotiske undertoner'', som han ikke fikk innvilget.<ref>''Født i Arendal i 1945'' i Agderposten den 14. november 2009.</ref> Han fikk oppmerksomhet for sin kortfilm ''Freden og dens pris'' (1973) som tok for seg hensikten med Alfred Nobel og hans fredspris, og tok del i en NRK-debatt om filmen.
<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=XCTVuI44jEc&t=26s]</ref>
<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=AGBHLRfwbpw&t=1114s]</ref> Han ble senere kjent i media gjennom filmen ''[[I ungdommens makt]]'' (1980) om  ungdomslederen Arbo. I 1984 utga han sin første bok. Året efter utkom ''Veien til Gyldenblå'' om barna Fr&egrave;deric og Cecilie  som skal redde den fornuftsdrevne planeten Gyldenblå, en roman som ble til manus for den svenske TV-serien ''Vägen till Gyllenblå!''.<ref>Anne Cathrine Røed, ''Tankevekkende'', anmeldelse av boken ''Veien til Gyldenblå'' i VG den 27. desember 1985.</ref> Filmen ''Lucifer – sensommer gult og sort'' (1990) med sitt sterke billedspråk utløste også debatt.<ref>Bjørn H. Larssen, ''Skolmens sensuelle'' i Nordlys den 28. oktober 1990.</ref>  

I 2000 kom han igjen i medias søkelys, da hans dokumentarbok ''I skyggen av Kon-Tiki'' gikk ut med påstand om at Thor Heyerdahl hadde jukset med vitenskapelige fakta og på den måten bedratt sine lesere. <ref>Heyerdahl snyter sine lesere – Aftenposten, 20 oktober 2000</ref> Boken fremsatte for det første at det ikke var Heyerdahl som hadde skapt den såkalte Amerika/Polynesia-teorien, men avdøde forskere som Heyerdahl uten kildeangivelser hadde gjort bruk av. For det andre hevdet han at teorien var avleggs og ikke stemte med virkeligheten. Skolmen og Heyerdahl diskuterte påstandene i to sendinger på Dagsnytt 18.<ref>Intervju med Roar Skolmen – Dagbladet, 22. oktober 2000</ref><!-- Dette er polemiske påstander.

Det endte med at norsk presse tok Heyerdahls side. <ref>Mannen i skyggen av Thor Heyerdahl Aftenposten 26. oktober 2000</ref> Det var heller ingen aviser som gav boken en faglig vurdering ettersom bakgrunnsstoffet var for omfattende å sette seg inn i. <ref>Refser Thor Heyerdahl Vi menn nr. 46 2000</ref> <ref>Eventyret Heyerdahl Ny tid 10. november 2000</ref> <ref>Heyerdahl truer med rettsak Østlands-Posten 10. november 2000</ref> -->

I 2010 gav Skolmen ut ''Nordmenn i paradis'', som tok for seg nordmenns reiser til Polynesia.<ref>Heyerdahls farkoster av Roar Skolmen Aftenposten 17. desember 2001</ref> Nyere forsking gav Skolmen rett.<ref>Helten som tok feil A-Magasinet 20. april 2007</ref> Bakgrunnen for Skolmens engasjement har vært at han selv har bodd med sin familie i Fransk Polynesia, laget film der og studert sydhavslitteraturen i Bjarne Kroepeliens boksamling.

I 1998 gav han ut romanen ''Den blå grotte'',<ref>Gigantroman for ungdom – Fædrelandsvennen, 27. oktober 1998</ref> om 15 år gamle Marias reise gjennom Det gamle testamentet frem til Jesus fødsel.<ref>Marias verden har alt Stavanger Aftenblad 18. desember 1998</ref>  Den er oversatt til tysk<ref>Erwachen in der blauen Grotte – Der Tagesspiegel, 4. februar 2001</ref> og fransk.<ref>Le livres des fontements – Le Devoir, 17. juni 2001</ref> Roar Skolmen har gjennom 12 år, fra 2005 til 2017 skrevet omfattende lokalhistoriske artikler for Arendal historielags årbok ''Sånn var det.''