Redigerer Rjukan–Notodden industriarv (avsnitt)

===Birkeland-Eyde-prosessen===
Tidlig på 1900-tallet opplevde Norge en rask industriutvikling basert på utnyttelse av tilgjengelig billig vannkraft basert på fallhøyde for vannmengder. Industriutviklingen begynte i Øst-Telemark-regionen, som tidligere var underutviklet og lavt befolkede jordbruksområder. For å produsere kunstgjødsel var det nødvendig å bygge fabrikker, vannkraftverk, infrastruktur for arbeidere i tillegg til transportsystemer for å bringe produktet ut til verden. Kunstgjødselen, kunstig salpeter, skulle etterhvert passere chilensk naturlig salpeter, hentet opp av miner, noe som inntil da var den mest vanlige brukte gjødsel.<ref name="unesco_long"/>

Bakgrunnen for industrietableringen på Notodden og Rjukan var utviklingen av [[Birkeland-Eyde-prosessen]], en [[Prosess (kjemisk)|prosess]] hvor man ønsket å benytte en elektrisk [[lysbue]] for å fremstille [[nitrogen]]basert [[nitrat|kalksalpeter]] som bl.a. ble brukt til [[gjødsel]]. Prosessen er oppkalt etter fysikeren [[Kristian Birkeland]] (1867–1917) og gründeren [[Sam Eyde]] (1866–1940). I Birkelands patentutkast fra 20. februar 1903 ble metoden beskrevet som å «fremstille elektriske lysbuer av størst mulig overflate, særlig til bruk ved kjemisk binding eller spalting av gassblandinger eller gassarter».

Tidlige forsøk ble utført i kjelleren ved [[Universitetet i Oslo|det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Kristiania]]. Behovet for mer kraft gjorde at man i mai 1903 flyttet forsøkene til en lagerbygning ved [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri|Frognerkilen Fabrik]]. Her fikk man lysbueflammen opp i en diameter på 55&nbsp;cm og en belastning på 45 Kw. For å få tilgang til mer kraft ble deretter det bygget en ny forsøksstasjon på [[Ankerløkka|Ankerløkken]], like ved [[Oslo Lysverker|Christiania Elektricitetsværk]]s sekundærsatsjon, slik at man kunne få høyspent strøm til ovnsforsøkene, direkte fra [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]].